Mistanke

Det kan variere hvem som først får mistanke om at noen kan ha demens. Bekymring kan oppstå hos personen selv, pårørende, lege, arbeidsgiver eller andre.

Kommunen må sikre at personen som kan ha demens får informasjon og at lege gir tilbud om utredning.

Utredning og diagnose

Utredning gjøres vanligvis av fastlegen i samarbeid med et hukommelsesteam eller en ressursperson på demens.
I noen tilfeller skal utredning skje i spesialisthelsetjenesten. Utredning er viktig for å finne ut om det er demens eller en annen diagnose.

Det er også viktig for å finne ut hvilken oppfølging personen kan ha behov for videre.

Selvstendig med støtte

De fleste klarer seg selvstendig uten så mye praktisk hjelp tidlig i et demensforløp. Kommunen må etablere rutiner som sikrer personen med demens og de pårørende regelmessig kontakt og veiledning. Lavterskeltilbud, velferdsteknologi og annen støtte kan bidra til mestring i hverdagen.
Det er viktig at personen med demens har en fast navngitt kontaktperson. I denne fasen er det viktig å forberede seg på det som kommer senere.

Hjemme med tjenester

Når demenssykdommen utvikler seg, vil personen med demens få behov for hjelp til å mestre hverdagen. Dette kan for eksempel være dagaktivitetstilbud og hjemmetjenester.
En fast kontaktperson er et viktig tiltak. Tjenestene tilpasses den enkeltes behov og situasjon, og må revurderes ettersom behovene endres. Personen med demens og pårørende må oppleve at tjenestene er koordinerte. Målet er å kunne leve mest mulig selvstendig så lenge som mulig.

Heldøgns omsorg

Når personen med demens får behov for omsorg hele døgnet, kan dette gis i sykehjem eller tilsvarende bolig som er tilrettelagt for heldøgns tjenester. Det er viktig med en god overgang til heldøgns omsorg. Personsentrert omsorg vil bidra til en meningsfull hverdag, trivsel og fine dager.

Omsorg ved livets slutt

Personen med demens og de pårørende skal oppleve at den som har demens får en verdig og god avslutning på livet. Det skal være rutiner og systemer som sikrer at plagsomme symptomer lindres og at omsorg og trygghet ivaretas i livets siste fase. Omsorg ved livets slutt bør forberedes i god tid. Personen med demens sine ønsker og behov må vektlegges, blant annet gjennom forhåndssamtaler og samarbeid med pårørende.