Nasjonal faglig retningslinje om demens – Helsedirektoratet:
Kartlegging av ressurser og behov
Utgangspunktet for bruk av tekniske hjelpemidler og velferdsteknologi er, som hovedregel, en grundig kartlegging, både av personens behov som følge av demenssykdommen, hva som er viktig for personen med demens, og hvilke ressurser personen med demens og nettverket har tilgjengelig. Ulike metoder kan benyttes for å avdekke og forstå personens behov, for eksempel samtaler, observasjon(er) og kartleggingsskjema.
Når behovene er avdekket, er det nødvendig å undersøke om behovene kan møtes med hjelp av teknologi, og hvilken type teknologi som kan møte personens behov på best mulig måte. Kartlegging kan innebære blant annet å undersøke
- hvordan personen bruker teknologi i dag
- behov for tilpasning av teknologien
- personens opplevde behov og motivasjon for å prøve ut teknologien
- om teknologien passer inn i situasjonen til vedkommende
- om personen har pårørende eller andre som kan bistå med bruk av teknologien
Kartlegging av ressurser og behov må gjentas jevnlig og ellers ved behov. Demens utvikler seg over tid, og bruk og nytte av teknologien vil derfor endre seg etter hvert.
Se mer informasjon om teknologi og hjelpemidler til personer med demens hos Aldring og helse.
Tekniske hjelpemidler og velferdsteknologi
Begrepene tekniske hjelpemidler og velferdsteknologi kan overlappe, men begge har som mål å støtte eller kompensere for funksjonssvikt, slik at personen mestrer hverdagen bedre. Tekniske hjelpemidler kan avhjelpe utfordringer som personer med demens kan oppleve, både av kognitiv og fysisk karakter. Eksempler på slike hjelpemidler er toalettforhøyer, badekarbrett, håndtak, rullator, krykker, personheis og rullestol. Velferdsteknologi kan være en måte å yte helse- og omsorgstjenester på og et verktøy og hjelpemiddel i tjenestene. Eksempler på vanlige velferdsteknologiske løsninger er elektroniske medisindispensere, nettbrett med lettlest kalender og apper kan brukes til videokommunikasjon, mobil trygghetsalarm og lokaliseringsteknologi.
Det velferdsteknologiske feltet er i stadig utvikling. Helsedirektoratet har en temaside om velferdsteknologi med oppdatert informasjon, anbefalinger, rapporter og mer som kan være av nytte for kommunene.
Teknologien og bruken av den må være i tråd med kravene i lovverket, blant annet til forsvarlighet og medvirkning. Kommunen har ansvar for å følge opp teknologi som er en del av tjenestetilbudet til personen med demens, og sikre at teknologien til enhver tid fungerer som den skal. Kommunen må sørge for at personen selv, helse- og omsorgspersonellet og eventuelt pårørende får tilstrekkelig opplæring i bruken av teknologien.
Lovgrunnlag for bruk av teknologi
Teknologien og bruken av den må være i tråd med kravene i lovverket, blant annet til forsvarlighet og medvirkning. Kommunen har ansvar for å følge opp teknologi som er en del av tjenestetilbudet til personen med demens, sikre at teknologien fungerer som den skal, og sørge for at tjenestetilbudet til enhver tid er forsvarlig. Kommunen må sørge for at personen selv, helse- og omsorgspersonellet og eventuelt pårørende får tilstrekkelig opplæring i bruken av teknologien.
Personen med demens må samtykke til bruk av velferdsteknologi som ledd i tjenestetilbudet fra kommunen. Hvis personen ikke er samtykkekompetent, må det vurderes om lovverket åpner for å ta teknologien i bruk. Fire ulike lovbestemmelser/regelverk kan være aktuelle. Disse er
- pasient- og brukerrettighetsloven § 4–6 (medisinsk teknisk utstyr for varsling)
- pasient- og brukerrettighetsloven § 4–6a (varslings- og lokaliseringsteknologi)
- pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4 A
- helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9
Hvilke av disse som er riktige å bruke i en konkret sak, avhenger blant annet av hva slags teknologi det er snakk om, og om personen viser motstand mot tiltaket eller ikke. Helse- og omsorgstjenestelovens kapittel 9 gjelder kun ved tjenester til personer med utviklingshemning. Uansett må tiltaket alltid være faglig forsvarlig, og det må legges til rette for at personen med demens så langt som mulig kan medvirke ved utformingen og gjennomføringen av tjenestetilbudet.
Brukermedvirkning
Medvirkning fra personen med demens står sentralt ved innføring av velferdsteknologi. I en senere fase av demenssykdommen kan personen mangle samtykkekompetanse i en del avgjørelser og ikke lenger være fullt ut i stand til å ta stilling til spørsmål om innføring av velferdsteknologi og hjelpemidler. I slike tilfeller vil nærmeste pårørende ha rett til å medvirke sammen med personen, selv om ønskene og behovene til personen med demens danner utgangspunktet.
Selv om personen med demens ikke har samtykkekompetanse i det aktuelle spørsmålet, må personen, sammen med nærmeste pårørende, få tilpasset informasjon om teknologien og hvordan den er tenkt som støtte i hverdagen. Dersom personen med demens ikke kan svare eksplisitt, kan informasjon om personens holdninger til teknologien for eksempel observeres gjennom hvordan personen reagerer.
Dersom teknologi har vært diskutert tidligere, kan personen med demens ha gitt uttrykk for hvordan han eller hun vil ha det i senere faser av sykdommen. Personens generelle holdninger fra tidligere, blant annet knyttet til inngrep i privatlivet, vil også ha betydning for hva man kan legge til grunn som personens ønsker.
Tekniske hjelpemidler og velferdsteknologi i sykehjem/infrastruktur
Sykehjemmet har ansvaret for hjelpemidler som brukes i behandling, trening og pleie av beboerne, og som er nødvendige for å yte gode og forsvarlige tjenester. Dette innebærer at en person som flytter hjemmefra til sykehjem, må levere tilbake utlånte hjelpemidler, for eksempel toalettforhøyer og håndtak i dusjen. Dette gjelder ikke hvis personen har fått vedtak fra Nav om individuelt tilpassede hjelpemidler, for eksempel rullestol, rullator, kommunikasjonshjelpemidler, kognitive hjelpemidler og syns- og hørselshjelpemidler. Slike personlige hjelpemidler kan tas med når personen flytter på sykehjem. Dersom personen flytter til en samlokalisert omsorgsbolig, som jo er et privat hjem, vil vedkommende kunne ha med seg de tekniske hjelpemidlene.
Sykehjem og omsorgsboliger tilrettelegges for tilkobling og montering av velferdsteknologi. Husbanken stiller krav om blant annet dette ved tildeling av tilskudd til bygging av sykehjem og omsorgsboliger.
Les mer om dette i veiviseren for bolig og tjenesteområdet.
Integrering av velferdsteknologi i sykehjem fordrer at ansatte er kjent med hensikten med teknologien, og hvordan den skal brukes. Dette krever opplæring og vedlikehold av ferdigheter hos de ansatte, slik at teknologien inngår i en faglig forsvarlig tjeneste.
Leverandører av tekniske løsninger til sykehjem har ofte et særlig ansvar for at den tekniske løsningen fungerer etter intensjonen, at løsningen ivaretar krav om driftssikkerhet, og at teknologien er trygg å bruke. Dette utgjør som oftest en del av anskaffelsen. Derfor er et kontinuerlig samarbeid mellom sykehjemmet og leverandører nødvendig også etter at teknologien er installert, for å sikre at teknologien er robust og pålitelig.
Teknologi som en del av tjenestetilbudet i sykehjemmet
Sykehjem har behov for en teknologisk infrastruktur, som ellers i samfunnet. Inne på beboerrom vil det være behov for å koble til ulike teknologiske produkter som beboeren ønsker og trenger. Velferdsteknologi, som varslings- og lokaliseringsteknologi, er også aktuelt å ta i bruk på sykehjemmet og kan være integrert i infrastrukturen. Slike løsninger må tilpasses den enkelte beboeren, og ulike løsninger aktiveres/deaktiveres etter behov. Det kan for eksempel legges en ledning i bakken utenfor sykehjemmet, og beboere som har behov for det, kan få en brikke som sender et signal til vaktrommet om de går over ledningen. Ved innflytting bør beboere og eventuelt pårørende få informasjon om ulike muligheter og få medvirke i valg av velferdsteknologiske løsninger.
Hvordan de teknologiske løsninger fungerer for personen med demens, og eventuelt også pårørende, bør evalueres jevnlig som en del av det tverrfaglige arbeidet i avdelingen. Dette kan være tema på fagmøter på avdelingen.
Teknologi som støtte til ansattes oppgaver
For at teknologien skal fungere etter intensjonen og være formålstjenlig, må ansatte ha kunnskap og kompetanse om teknologien som er installert, og om hvordan den best kan møte behovene som måtte oppstå hos beboere og ansatte.
Muligheter med teknologi for aktivitet og velvære for personer med demens
Mange gode velferdsteknologiske løsninger kan bidra til økt velvære og aktivitet, både kognitivt, fysisk og sosialt. Aktiviteter som inkluderer for eksempel nettbrett til kognitive treningsprogrammer, eller til aktiviteter om kunst, kan være positivt. Teknologi kan brukes til å holde kontakt med nettverk/familie ved hjelp av nettbrett eller andre tilpassede enkle løsninger. Teknologi kan også benyttes til minnearbeid, for eksempel å se på gamle bilder på nettbrett eller TV og snakke om minner knyttet til disse, eller å besøke kjente steder gjennom bruk av VR-briller eller nettbrett.
Ulike aktiviteter kan tilrettelegges individuelt eller for grupper.
Mer informasjon om aktiviteter og velferdsteknologi, finner du på Aldring og helses sider.
Publisert: 9. juli 2021
Oppdatert: 6. juli 2022