Personens opplevelse av egen situasjon og behov skal danne utgangspunktet for omsorgen ved at personen med demens får mulighet til å være med og bestemme hva som skal gjøres, og på hvilken måte tjenestene skal gis. Selv om den kognitive funksjonsevnen er svekket som følge av demenssykdommen, svekker ikke det personen med demens sin iboende verdi.

Etter helse- og omsorgstjenesteloven har kommunen en plikt til å sikre at tjenestetilbudet tilpasses den enkeltes behov og tilrettelegges med respekt for den enkeltes integritet og verdighet. Personsentrert omsorg står sentralt når kommunen skal ivareta denne plikten.

Nasjonal faglig retningslinje om demens – Helsedirektoratet:

“Virksomheter skal etablere rutiner for personsentrert omsorg og behandling til personer med demens. Dette innebærer at virksomheten har rutiner for opplæring og kompetanseutvikling av alle ansatte innenfor personsentrert omsorg og behandling, systematisk evaluering og kvalitetsforbedring av tjenestene, og tydelig ledelse og støtte av ansatte i utøvelsen av personsentrert omsorg og behandling. ”

Sentrale elementer i personsentrert omsorg

Personsentrert omsorg handler om å møte personen med demens som et unikt menneske gjennom hele sykdomsforløpet – fra den første kontakten i forbindelse med utredning og diagnostisering, mens personen mottar hjelp og støtte i hjemmet, på dagaktivitetstilbud, ved behov for heldøgns tjenester og frem til livets siste fase. Det krever at helse- og omsorgspersonell både har god kjennskap til den enkelte personen med demens og kompetanse om demenssykdommer og demensomsorg.

I personsentrert omsorg er fokuset på personen, ikke bare demenssykdommen.

Sentrale elementer i personsentrert omsorg er

  • å tillegge alle mennesker samme verdi, uavhengig av alder og kognitiv funksjon
  • å tilrettelegge omsorgen individuelt
  • å prøve å forstå perspektivet til personen med demens, hvordan personen opplever sin situasjon og verden rundt seg
  • å skape et støttende sosialt miljø

Ifølge den personsentrerte omsorgsfilosofien har alle mennesker de samme grunnleggende psykologiske behovene: behov for identitet, tilknytning, trøst, inkludering og meningsfull aktivitet. En persons atferd må forstås i lys av den nevrologiske skaden, fysisk helse, personlighet, livshistorie og sosialt miljø. Dette kaller Kitwood den utvidede demensmodellen. All atferd kan fra dette perspektivet forstås som kommunikasjon.

Les mer om implementering av personsentrert omsorg her.

Kitwoods demensligning
Demens = nevrologisk skade i hjernen + fysisk helse + personlighet + livshistorie + sosial psykologi

Personsentrert omsorg på systemnivå

På systemnivå må virksomheten etablere rutiner som legger til rette for at helse- og omsorgstjenestene som ytes, er personsentrerte. Dette innebærer at virksomheten har rutiner for opplæring og kompetanseutvikling av alle ansatte i personsentrert omsorg og rutiner for regelmessig evaluering av kvaliteten på tjenestene.

På systemnivå innebærer personsentrert omsorg også at virksomheten legger til rette for dialog med og medvirkning fra pasienter, brukere og pårørende.

Nasjonal kartlegging 2018
I Helsedirektoratets «Nasjonal kartlegging av kommunenes tilrettelagte tjenestetilbud til personer med demens» fra 2018 oppga kun 39,2 prosent av kommunene at de arbeidet systematisk med opplæring og innføring av metoder for personsentrert omsorg for personer med demens.

Personsentrert omsorg i praksis

Personsentrert omsorg må realiseres i praksis i møtene mellom helse- og omsorgspersonell og personen med demens og pårørende. Dette forutsetter at ansatte har kunnskap om personsentrert omsorg og om personen det gjelder, at de har de nødvendige kommunikasjonsmessige og relasjonelle ferdighetene, tid til å utføre arbeidet, og at de viser engasjement i arbeidet. De ansatte må utøve sin praksis i tråd med gjeldende faglige og etiske normer og relevant regelverk, noe som ofte krever tid og rom for refleksjon og diskusjon.

Illustrasjonsfoto. Helsepersonell og eldre dame ler sammen.

Helse- og omsorgspersonell skal legge til rette for at de individuelle rettighetene, ønskene og behovene til personen med demens ivaretas gjennom personsentrert omsorg og behandling. Dette innebærer først og fremst at helse- og omsorgspersonell

  • møter personen med demens med respekt, slik at vedkommende inkluderes i et sosialt fellesskap, opplever aksept og empati, og at hans eller hennes følelsesmessige uttrykk blir tatt på alvor. Samtykke skal etterspørres;
  • tar hensyn til individuelle behov, ønsker, meninger og vaner, samt bakgrunn, livshistorie og kulturell referanseramme;
  • vurderer og beskriver personens ressurser og sårbarhet knyttet til et bredt spekter av fysiske, psykologiske, kulturelle og åndelige behov i en individuell tiltaksplan, som regelmessig evalueres og justeres;
  • bestreber seg på å sette seg inn i situasjonen slik den oppleves av personen med demens, og kommuniserer og gjennomfører tiltak basert på en slik forståelse;
  • bestreber seg på å tolke og forstå utfordrende atferd (for eksempel aggressivitet, utagering eller passivitet/apati) som forsøk på å kommunisere behov. Slik atferd bør utredes for å finne eventuelle bakenforliggende årsaker, som igjen danner grunnlag for tiltak som prøves ut;
  • tilbyr og motiverer personer med demens med aktiviteter tilpasset deres interesser, behov og ferdigheter.

Opplæring i personsentrert omsorg
Opplæring i personsentrert omsorg er et tema i Demensomsorgens ABC, i fagskolen til Aldring og helse, og inngår og i e-læring om palliasjon og demens.

Metoder

Ulike modeller er aktuelle å anvende for å sikre at personsentrert omsorg ivaretas i helse- og omsorgstjenesten. Modellene utfyller hverandre og kan med fordel kombineres. Eksempler på aktuelle modeller er

VIPS praksismodell

VIPS praksismodell (VPM) er en modell for å implementere personsentrert omsorg i institusjoner og hjemmebaserte tjenester. VPM involverer hele personalgruppen, slik at personsentrert omsorg blir innarbeidet i deres daglige rutiner. VPM løfter frem perspektivet til personen med demens og gir personellet mulighet til å lære hva personsentrert omsorg betyr i praksis, slik at de får kontinuerlig faglig utvikling.

Les mer om VIPS praksismodell her.

Tverrfaglig intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved demens (TID)

TID er en manualbasert metode for å utrede og behandle atferdsmessige og psykologiske symptomer hos personer med demens. Metoden bygger på prinsipper fra kognitiv atferdsterapi og personsentrert omsorg og innebærer at personell som er sammen med personen med demens til daglig, samarbeider med lege og psykolog for å komme frem til skreddersydde og helhetlige tiltak for den enkelte. Metoden er aktuell å anvende både i sykehjem, hjemmebaserte tjenester og ved alderspsykiatriske avdelinger.

Les mer om TID modellen her.

Strukturert miljøbehandling

Strukturert miljøbehandling er en praktisk modell som ivaretar retten til brukermedvirkning og sikrer at den enkelte får brukt sine ressurser. Miljøbehandlingen tilpasses individuelt ved at det utarbeides en plan for hver pasient basert på prinsipper om brukermedvirkning, kunnskaper om demenssykdom og kjennskap til pasienten. Planen kalles en holdningsplan og skal inneholde en beskrivelse av tiltak/oppgave og forklare på hvilken måte personen skal bli møtt, og hvordan oppgaven skal utføres.

Les mer om strukturert miljøbehandling her.

Marte Meo

Marte Meo er en veiledningsmetode som bruker film som arbeidsredskap. Godkjente instruktører filmer og analyserer samhandlingssituasjoner med personer med demens og veileder helse- og omsorgspersonell som jobber med pasienten i hvordan situasjonene kan håndteres hos den aktuelle pasienten. Målet med veiledningen er å utvikle helse- og omsorgspersonellets kommunikasjonsferdigheter, slik at personen med demens opplever å føle seg bedre forstått og ivaretatt. Erfaring har vist at metoden kan bidra til å forebygge bruk av tvang.

Les mer om Marte Meo metoden her.