Nasjonal faglig retningslinje om demens – Helsedirektoratet:

“Kommunale virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester skal legge til rette for psykososiale tiltak og aktiviteter hos tjenestemottakere med demens.”

Nasjonal faglig retningslinje om demens – Helsedirektoratet:

“Kommunale virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester skal legge til rette for, og bør motivere til, daglig fysisk aktivitet for tjenestemottakere med demens.”

Betydningen av aktivitet

Å utføre aktivitetene vi trenger og ønsker, gir følelse av selvstendighet og mestring. Slike aktiviteter kan være knyttet til ulike områder, for eksempel husholdning, fysisk aktivitet og sosiale aktiviteter. Vansker med å utføre daglige aktiviteter kan påvirke muligheten til å ivareta eget nettverk og delta i samfunnet. Personer med demens kan i denne fasen ha tiltakende problemer med å ta initiativ til eller organisere aktiviteter eller huske avtaler. Det trengs ikke så mye hjelp, men hjelpen kan ha stor betydning for personens livskvalitet.

I en tidlig fase av demensforløpet er det nyttig for personen å motta hjelp fra en fast kontaktperson med kompetanse om demens, gjerne en person fra hukommelsesteamet. Kontaktpersonen kan veilede personen med demens og pårørende om hvordan aktiviteter og organisering av aktiviteten kan tilrettelegges, slik at personen kan fortsette med sine kjente aktiviteter og opprettholde nettverket. I tillegg kan kontaktpersonen informere om tilpassede offentlige, frivillige og andre organiserte aktivitetstilbud.

Les om aktivitet på sidene til Aldring og helse:

Det er viktig for alle å ha meningsfulle aktiviteter i hverdagen, holde kontakt med venner og familie og delta i samfunnet. Dette gjelder også for personer med demens. Når en demenssykdom påvirker kognitive og fysiske funksjoner, kan de daglige aktivitetene bli vanskeligere å utføre.

Kartlegging av ønsker og behov

For å kunne tilby god oppfølging av personer med demens er det nødvendig å starte med å kartlegge ønsker og interesser. «Hva er viktig for deg?» kan være et godt spørsmål å starte med. Hvilke aktiviteter har personen pleid å like å gjøre? Savner han/hun noen aktiviteter i hverdagen? Ønsker han/hun å prøve noen nye aktiviteter? Nettverket personen har av familie og venner, bør også kartlegges. Hvem har personen gjort aktiviteter sammen med?

Et mer demensvennlig samfunn
Nasjonalforeningen for folkehelsens kampanje «Et mer demensvennlig samfunn» ønsker å bidra til at hverdagen blir enklere for personer med demens. De har også utarbeidet ressurser der kommuner og andre kan få tips om hvordan man kan utforme omgivelsene mer universelt, også når det gjelder kognisjon, og slik at personer med demens kan oppleve bedre mestring.
Du finner ressursene her:

Demensvennlig samfunn

Demens og universell utforming

Ofte kan personer med demens fortsette med viktige aktiviteter med litt støtte fra noen i nettverket, samtidig som de får opprettholdt kontakten med nettverket sitt. Kontaktpersonen fra kommunen kan bidra med råd og veiledning om hvordan personen, pårørende og nettverket kan organisere sosial kontakt og fortsette å delta i aktiviteter. Les mer om kartlegging av og opprettholdelse av nettverk, hos Nasjonalforeningen for folkehelsen.

Erfaringer fra «systematisk oppfølging etter demensdiagnose»

I 2016 ga Helsedirektoratet tilskudd for å utvikle og prøve ut modeller for systematisk oppfølging etter demensdiagnose. Alle kommunene som deltok i prosjektet «Systematisk oppfølging etter demensdiagnose», oppga at utgangspunktet for samtalene ved oppfølgende hjemmebesøk var «Hva er viktig for deg?». Les mer om «Hva er viktig for deg?» hos KS.

Min livshistorie. Hvem er jeg? bidrar til å bli kjent med personens livshistorie, verdier, interesser og kartlegging av nettverk. Slik får de som skal hjelpe, innsikt i personens ønsker og behov.

Familie, venner og annet nettverk

Aktivitetene man gjør sammen med venner og familie, er ofte de mest betydningsfulle. Mange vil gjerne bidra overfor familie og venner som har demens, men det er ikke alltid lett å vite hvordan man kan bidra. Noen trekker seg unna fordi de ikke vet hvordan de skal forholde seg. Det at personen med demens er åpen om demenssykdommen og hvilke konsekvenser diagnosen har for vedkommende, kan gjøre det lettere å stille opp. Kontaktpersonen kan veilede om hvordan personen med demens og eventuelt pårørende kan informere nettverket om demenssykdommen og konsekvensene av den, og kan også gi veiledning til nettverket om hvordan de best kan hjelpe.

Informasjonsbrev til venner og kjente
Nasjonalforeningen for folkehelsen har laget en mal til et brev man kan bruke for å informere nettverket om demenssykdom. Malen kan også brukes som en hjelp i samtale med nettverket. Malen finner du på siden om Familile, venner og nettverk.

Internasjonal forskning påpeker at målet for oppfølging etter diagnose bør være å opprettholde uavhengighet for personer som nylig er diagnostisert med demens. Det er viktig for personer med demens å få støtte til å opprettholde kontakt med familie, venner og sosiale nettverk i lokalsamfunnet. Derfor bør undervisning og psykososiale intervensjoner, inkludert likemannsarbeid, utgjøre et viktig tiltak i oppfølging av personer med demens og deres pårørende. (O’Shea, Keogh, & Heneghan, 2018).

Noen få får demens mens de fortsatt er i arbeid. Kollegaer kan være viktige personer i nettverket, og det å ha kontakt med tidligere arbeidsplass/kolleger kan ha stor betydning.

Les mer her i veiviseren om det å fortsette i arbeid med en demensdiagnose.

Tiltak rettet mot aktivitet og deltakelse

Velferdsteknologi:
Teknologiske løsninger kan gjøre det lettere å fortsette med de daglige aktivitetene og å delta i samfunnet. Les mer i veiviseren om hjelpemidler og velferdsteknologi, og om daglige aktiviteter og velferdsteknologi, på Aldring og helses nettsider.

Seniorsentre/eldresentre er tilbud som finnes i mange norske kommuner. Disse sentrene har ofte en rekke tilbud, for eksempel treningsgrupper, hobbygrupper, ulike diskusjonsfora og middagsservering. Tilbudene drives av kommunalt ansatte og frivillige.

Frivilligsentralene er kommunale tilbud som jobber for gode og inkluderende lokalsamfunn. Frivilligsentralene driver ulike arrangementer, grupper og kurs og tilbyr en-til-en-hjelp, utlån, reparasjoner og mye mer. Du finner hjemmesiden til Norges frivilligsentraler her.

Aktivitetsvenn er en frivillig som gjør aktiviteter sammen med en som har demens. Aktivitetsvennen og personen med demens kobles sammen på bakgrunn av felles interesser og møtes minst to ganger i måneden og gjør ting sammen som de liker. Det kan være alt fra å gå på tur, gå på teater eller på kafé, til å bare møtes for en kopp kaffe og en prat. Nasjonalforeningen for folkehelsen driver aktivitetsvennordningen.

Aktivitetstid for eldre
I Oslo kommune kan personer over 67 år søke om aktivitetstid til eldre. Les om tilbudet her.

Besøksvenn er en frivillig som besøker mennesker både i private hjem og på institusjoner. De fleste besøksvenner har én person de besøker fast, som regel en time eller to i uken. Besøksvennen og den som får besøk, bestemmer sammen hva de skal gjøre. De går turer eller gjør andre sosiale aktiviteter, eller treffes bare for å prate. Besøksvenn er et tilbud i regi av Røde Kors.

Andre tilrettelagte tilbud

I en del kommuner finnes ulike kulturtilbud som har blitt tilrettelagt for personer med demens. Dette kan være museer, biblioteker, konserter og naturopplevelser. Eksempler fra Oslo kommune finnes her.

Lavterskeltilbud

Flere kommuner har etablert ulike lavterskeltilbud som ofte har tilknyttet både helse- og omsorgspersonell og frivillige. Lavterskeltilbud for personer med demens kjennetegnes ved at de er tilgjengelige for alle og ikke krever vedtak.
I tidlig fase av demenssykdommen føler mange seg friske og ønsker ikke for mye fokus på sykdommen. Det kan derfor være viktig at det finnes tilbud som ikke er tilknyttet for eksempel sykehjem eller andre institusjoner.

På et lavterskeltilbud kan man møte opp de gangene man selv ønsker det, eventuelt sammen med pårørende, uten søknad eller vedtak om plass. Noen lavterskeltilbud har egne tilbud for spesielle grupper, for eksempler yngre personer med demens. Det finnes ulike nettsider og apper med informasjon om lokale tilbud og arrangementer. Her kan man finne tiltak både i privat, frivillig og kommunal regi. Her er noen eksempler på lavterskeltilbud:

Turgrupper

Hukommelsesteam i flere kommuner driver turgruppe en fast dag i uken, gjerne sammen med frivillige. Personer med demens og deres pårørende kan gå tur samtidig som de kan ha snakke med andre som lever med demens. De har også muligheten til å treffe fagpersoner fra hukommelsesteamet. En slik turgruppe kaller seg «I tjukkasgjengens fotspor», som kan leses mer om i en artikkel fra Aldring og helse.

Aktivitetssenter

Flere kommuner har lavterskel aktivitetssenter for hjemmeboende personer med demens i tidlig og moderat fase. Disse har tilbud om ulike aktiviteter og trivselstiltak, som trim og trening av kropp og hjerne, sang og musikk, turer, kulturelle aktiviteter, hobbyaktiviteter, og mange tilbyr mat. I tillegg til aktivitetene legges det vekt på sosialt samvær og på deltakernes ressurser, heller enn begrensninger. Noen slike sentre tilbyr også samtalegrupper for personer med demens og pårørende. Aktivitetssentre kan drives av kommunen eller av frivillige organisasjoner, eller som et samarbeid mellom flere.
Eksempler på slike tilbud er Villa Fredrikke aktivitetshus i Drammen og Skipper Worse Ågesentunet i Stavanger.

Demenskafé

På demenskafé kan personer med demens, deres familie og venner ha sosialt samvær med andre i samme situasjon. Demenskafeene drives ofte av frivillige i samarbeid med kommunens helse- og omsorgspersonell og arrangeres regelmessig. I tillegg til servering er det ofte underholdning.

Lunsjgruppe

I tidlig fase av demenssykdommen er en lunsjgruppe en fin anledning til å bli kjent med og holde kontakt med hukommelsesteamet. Gruppa kan lage lunsj sammen eller møtes på et spisested. De kan diskutere problemstillinger som opptar dem, og avtale individuell veiledning fra hukommelsesteamet når det er behov for det.

Støttekontakt

En støttekontakt kan være et viktig bidrag til meningsfulle aktiviteter. Støttekontakten kan motivere og tilrettelegge for sosialt samvær og meningsfull fritid i tillegg til å bidra til å bygge nettverk og gi råd og veiledning i ulike sosiale sammenhenger. Støttekontakt er en tjeneste som kommunene må tilby personer som har behov for det, inkludert personer med demens.

Les mer om støttekontakttjenesten i demensomsorgen i en artikkel fra Aldring og helse.

Dagaktivitetstilbud

Ressurser om dagaktivitetstilbud
Les mer hos Aldring og helse om dagaktivitetstilbud for personer med demens.

Det er utarbeidet en håndbok om etablering og drift av dagaktivitetstilbud. Håndboken er fritt tilgjengelig hos Aldring og helse.

Det er gode erfaringer med «Inn på tunet – dagaktivitetstilbud på gård». Det ligger muligheter for mange ulike aktiviteter i den daglige driften av en gård.
Inn på tunet har en egen hjemmeside.

Håndbok om «Inn på tunet» kan lastes ned gratis hos Aldring og helse.

I tidlig fase har personer med demens ofte ikke behov for tjenester fra helse- og omsorgstjenestene. Dagaktivitetstilbud kan likevel være et godt tilbud også i denne fasen. Kommunene skal tilby dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens. Dagaktivitetstilbudet bør inneholde sosiale, kognitive og fysisk stimulerende aktiviteter og skal bidra til å ivareta deltakerens funksjoner i dagliglivet, fremme livskvalitet og forebygge eller redusere isolasjon og ensomhetsfølelse. Aktivitetene i tilbudet må være individuelt tilrettelagt og tilpasses den enkeltes interesser, behov og ressurser.

Kognitiv stimuleringsterapi er en metode som kan styrke kognitive funksjoner og livskvalitet, og som er utviklet for personer med mild til moderat grad av demens.
Ulike aktiviteter brukes, individuelt eller i gruppe, for å stimulere kognitive funksjoner.
Les mer om kognitiv stimuleringsterapi her.

Tilbudet kan være organisert som gruppetilbud eller individuelt som dagaktivitetstilbud i hjemmet. Ofte kan det være en fordel om dagaktivitetstilbudet foregår utenfor institusjon, spesielt for yngre personer med demens og personer med mild grad av demens. Fleksible åpningstider, som kveld og helg, kan bidra til å gi et mer tilpasset tilbud. Gruppetilbud, som brukerskoler og grupper for kognitiv stimuleringsterapi, kan gjerne foregå på dagaktivitetstilbudet. Disse kan også tilbys personer som ellers ikke deltar på dagaktivitetstilbudet.

Transport

Å komme seg til og fra aktiviteter kan være en utfordring for mange, spesielt når personen med demens ikke lenger kjører bil og offentlig transport ikke er mulig. Noen ganger vil personen med demens ha behov for bistand til å organisere transporten.

Tilrettelagt transport (TT-kort): Personer som på grunn av nedsatt funksjonsevne eller sykdom ikke kan bruke kollektivtransport, kan søke om tilrettelagt transport. Les mer om TT-kort hos Helse Norge.

Lavterskeltilbud: Mange kommuner har tilbud om transport til lavterskeltilbud, for eksempel i samarbeid med Frivilligsentralen eller frivillige organisasjoner. Andre ganger kreves det at personen sørger for transport privat.

Private aktiviteter: Frivilligsentralene kan i mange tilfeller formidle kontakt om transport, eller man kan bruke personens eget nettverk.

Dagaktivitetstilbud: Kommunen har ansvar for å sørge for transport til tilbud som det fattes vedtak om, siden dette regnes som en del av tilbudet.

Pasientreiser: Reiser til eller fra behandling som dekkes av det offentlige, kan dekkes gjennom pasientreiser. Les mer om pasientreiser hos Helse Norge.

Opplæring av transportarbeidere
I kommuner som er med i Nasjonalforeningen for folkehelsens kampanje «Et mer demensvennlig samfunn», får ansatte i privat og offentlig servicenæring opplæring om demens, slik at de kan gi best mulig service til personer med demens. Dette kan føre til at det er lettere for personer med demens å ta taxi på egen hånd, da de kan forvente å bli møtt på en god måte og få hjelp.

Publisert: 9. juli 2021
Oppdatert: 6. desember 2024