Nasjonal faglig retningslinje om demens – Helsedirektoratet:

“Kommunene skal tilby tilpasset heldøgns botilbud til personer med demens. ”

Heldøgns helse- og omsorgstjenester i eget hjem

Noen ganger kan det være aktuelt å gi heldøgns helse- og omsorgstjenester i hjemmet der pasienten allerede bor. For mange vil dette være mest aktuelt i påvente av plass i sykehjem eller en tilrettelagt bolig, for eksempel en samlokalisert omsorgsbolig. En slik organisering av helse- og omsorgstjenestene kan også være aktuelt i andre tilfeller, for eksempel når personen med demens og pårørende ønsker dette og mener hjemmesituasjonen fungerer godt nok med hjelpetiltakene kommunen tilbyr.

Ved heldøgns helse- og omsorgstjenester i eget hjem må kommunen organisere tjenestene slik at hjemmebaserte tjenester, dagaktivitetstilbud, hjelpemidler, velferdsteknologi og andre tilbud til sammen utgjør et helhetlig tilbud hvor personen blir fulgt opp gjennom hele døgnet. Ofte vil pårørende ha en viktig rolle ved heldøgns helse- og omsorgstjenester i eget hjem. I noen tilfeller kan personen med demens ha en ordning med brukerstyrt personlig assistanse (BPA).

Stavanger kommune har et kommunalt palliativt team (KPT) bestående av lege og sykepleier med spesialisering i lindrende behandling og omsorg. KPT vil, sammen med øvrig helsepersonell, kartlegge pasientens behov og skreddersy helsehjelp ut fra behovet, uavhengig av diagnose, prognose og alder. Tjenesten tilbys uavhengig av bosted, det være seg eget hjem, sykehjem, bofellesskap eller annet.

Les mer på Stavenger kommunes egne sider.

Kommunal akutt døgnenhet (KAD)

KAD er en enhet for kommunale øyeblikkelig hjelp-døgnopphold. Kommunene har ansvar for å gi slik hjelp. Tilbudet gjelder ikke pasienter med behov for innleggelse i sykehus. Kommunal akutt døgnenhet tar imot pasienter hele døgnet med diagnoser og problemstillinger som skal være utredet eller avklart før innleggelse.

Les Helsedirektoratets rapport Kommunenes plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold her.

Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4 A åpner for å gi somatisk helsehjelp til personer uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. Kapittel 4 A gjelder uavhengig av hvor helsepersonell yter helsehjelpen, enten det er i helseinstitusjon, som sykehjem og sykehus, eller hjemme hos pasienten. Men det finnes ett viktig unntak: Innleggelse og tilbakeholdelse mot pasientens vilje kan bare skje i helseinstitusjon, som i praksis vil si sykehus eller sykehjem, eventuelt KAD-plasser. Pasienten kan ikke holdes tilbake med tvang i eget hjem.

Omsorgsbolig er beboerens private hjem. Innleggelse og tilbakeholdelse som pasienten motsetter seg, kan derfor ikke skje i slike bo- og tjenestetilbud uavhengig av om boligene er samlokalisert med et sykehjem.

Her kan du lese mer om reglene for bruk av tvang etter kapittel 4 A.

Illustrasjonsfoto. Gå i korridor.

Omsorgsbolig

Omsorgsboliger omfatter ulike typer boliger som er tilrettelagt for mennesker med særskilt hjelpe- og/eller tjenestebehov. En omsorgsbolig er et privat hjem som personen leier av kommunen eller andre, og personen betaler husleie og andre boutgifter. Det fattes eventuelt vedtak om hjemmebaserte tjenester, og personen betaler egenandel for tjenestene på lik linje med andre hjemmeboende.

Omsorgsboliger er fysisk tilrettelagt slik at beboerne skal kunne bo der også når de får behov for omfattende helse- og omsorgstjenester.

Omsorgsboliger finnes både som selvstendige boenheter og samlokaliserte boenheter med fellesareal. Noen omsorgsboliger har fast stasjonert bemanning i fellesarealet og er spesielt tilrettelagt for personer med demens.

Det anbefales at boliger for personer med demens utformes som små, tilrettelagte enheter med hjemlig miljø og få beboere. En mindre gruppe fast helse- og omsorgspersonell er gunstig for personer med demens.

Selvstendige omsorgsboliger

Selvstendige omsorgsboliger er utformet slik at alle boligfunksjoner er oppfylt inne i den enkelte boenheten. De bør være på minimum 55 kvm og ha eget soverom, kjøkken/stue, bad og areal til oppbevaring. Omsorgsboliger som bygges med investeringstilskudd fra Husbanken, skal som regel ha fellesareal og skal forbeholdes personer med omfattende hjelpebehov, for eksempel på grunn av kognitiv svikt.

Fellesskapsboliger (bokollektiver)

Fellesskapsboliger er grupper av boenheter der den enkelte boenheten ikke oppfyller alle boligfunksjoner. Boenheten må minst ha eget sove-/oppholdsrom og bad. Fellesarealet skal dekke andre behov, for eksempel anbefales felles kjøkken og areal for samvær og aktiviteter. Bofellesskap og bokollektiver er eksempler på felleskapsboliger.

Alle boliger for personer med demens bør gi mulighet for å innby til mestring og selvstendighet, aktivitet, stimulering og kognitiv støtte.

Sykehjem

Sykehjem er institusjoner som gir heldøgns helse- og omsorgstjenester til personer med store og omfattende behov, og der det er vanskelig å dekke behovene med tjenester i personens hjem. Sykehjem er en lovpålagt tjeneste for kommunene. Beboerne betaler egenandel som blant annet skal dekke kost, losji, medisiner og helse- og omsorgstjenester.

Selv om et sykehjem er en institusjon, er det også beboernes hjem. Alle skal få tilbud om enerom, og kommunen skal legge til rette for at ektepar og samboere som ønsker det, får mulighet til å bo sammen på institusjon (verdighetsgarantien).

I tråd med prinsippene for demensvennlige omgivelser og personsentrert omsorg bør avdelingene ha tilpassede fysiske omgivelser som gir mulighet for mest mulig mestring og selvstendighet gjennom aktivitet, stimulering og kognitiv støtte.

Enheter spesielt tilrettelagt for personer med demens (noen ganger kalt skjermede enheter) er ofte boenheter med fra fire til tolv beboere. Enhetene skal ha eget fellesrom og tilby tilrettelagte aktiviteter.

Illustrasjonsfoto. Korridor.

Stadig flere kommuner har etablert forsterkede enheter. Disse er spesielt tilrettelagt for personer med demens med alvorlige nevropsykiatriske symptomer. Enhetene har ofte færre enn fire beboere.

Her kan du lese mer om tilrettelagte bo- og behandlingstilbud for personer med demens.

Sykehjem kan gi tilbud som kan dekke ulike behov hos personer med demens, for eksempel korttidsopphold, avlastningsopphold, rehabilitering eller langtidsopphold.

Les mer om tidsavgrensede opphold på sykehjem her.

Trygghetsstandard i sykehjem er et verktøy som skal støtte sykehjemsleder i organisering og systematisk oppfølging av arbeidet med kontinuerlig kvalitetsforbedring i sykehjemmet. Målet med lederverktøyet er å øke bevisstheten om pasienters verdighet og behov for omsorg og trygghet og å redusere uønsket variasjon.

Verktøyet finner du her.