Personer med demens i sykehjem har ofte behov for mye tilrettelegging og støtte for å utføre dagligdagse aktiviteter, delta i fellesaktiviteter og holde kontakten med familie og venner. Personalet har en sentral rolle i å støtte personen i å utføre disse aktivitetene og opprettholde kontakt med nettverket sitt.
I denne teksten legges det vekt på sykehjem, men mye av det som skrives, vil også være relevant for samlokaliserte omsorgsboliger, bokollektiver og lignende heldøgns bo- og tjenestetilbud.
Nasjonal faglig retningslinje om demens – Helsedirektoratet:
Deltakelse i dagliglivet på sykehjemmet
Deltakelse i daglige aktiviteter på sykehjemmet gjør det mulig for den enkelte å bruke sine ressurser for å oppleve mestring, og for å få dekket de grunnleggende psykologiske behovene for identitet, tilhørighet, meningsfull aktivitet, inkludering og trøst (lenke til personsentrert omsorg i retningslinjen). Dagliglivets aktiviteter, som personlig stell, spising, dekking av bord og rydding av eget rom, gir både fysisk aktivitet, sansestimuli og sosial samhandling. Aktivitetene bør tilpasses den enkeltes interesser, behov og ressurser, samt deres vaner og rutiner fra tidligere. Evnen personen med demens har til å mestre hverdagsaktiviteter, kan støttes gjennom forenkling, tilrettelegging av omgivelsene og gradert hjelp. Aktivitetene kan organiseres som gruppetilbud eller individuelle aktiviteter, avhengig av hva personen med demens orker og har lyst til.
Miljøbehandling
Miljøbehandling handler om å systematisk tilrettelegge daglige gjøremål og fysiske og sosiale omgivelser, slik at personen med demens fortsatt kan delta i dagliglivets aktiviteter, trives og bruke ressursene sine.
For personer med moderat eller alvorlig grad av demens handler miljøbehandling ofte om
- å gi støtte til å bevare selvstendighet så lenge som mulig på områder der de har gjenværende ressurser
- å tilpasse krav og forventninger
- å ta hensyn til de behovene og symptomene personen har når vi kommuniserer
- å tilrettelegge omgivelser (merking, rydding eller å forenkle og skape oversikt)
- å gi tilpasset eller gradert hjelp
- å sikre muligheter for aktivitet og trening
Brukermedvirkning i miljøbehandlingen
Personer med demens skal få mulighet til å medvirke ved gjennomføring av miljøbehandlingstiltak ved valg av mål, tiltak, gjennomføring av tiltak og evaluering. Avhengig av graden av demens kan dette innebære å bruke lengre tid på å gi informasjon eller å gjenta informasjon, å bruke illustrasjoner med mer. Målet med brukermedvirkningen er å sørge for at tilbudet er i tråd med det personen selv foretrekker. Ofte kan pårørende være en viktig kilde til informasjon. Dersom personen ikke er i stand til delta i planleggingen av tiltak, skal nærmeste pårørende medvirke sammen med personen.
Kartlegging av ressurser, rutiner, behov og interesser
Kartlegging gjennom observasjon, samtale med personen med demens og pårørende og bruk av ulike kartleggingsverktøy kan gi en god oversikt over personens interesser, rutiner, behov og ressurser. Dette kan danne grunnlag for en individuelt tilrettelagt aktivitetsplan. For at personen med demens skal ha mest mulig utbytte av aktivitetene han eller hun deltar i, må ressurser og krefter brukes på det som er viktigst.
Aktuelle kartleggingsverktøy kan være: Min livshistorie. Hvem er jeg, Samtalehjulet, VIPS-indikatorene, ADL-skjema, OBS Demens og Nettverkskart.
Finn aktuelle skalaer og tester på Aldring og helses sider.
Mål
Det bør utarbeides mål for miljøbehandlingen. Mål kan være å opprettholde personens funksjonsnivå på ulike områder, stimulere personen eller gi personen ro, øke personens generelle livskvalitet eller å bedre kommunikasjonen.
Tiltak
Tiltakene må baseres på kartlegging og medvirkning av personen med demens. Aktuelle tiltak for å tilrettelegge miljøet er
- å tilpasse fysiske miljøer med merking og skilting og skape oversiktlige rom
- å tilpasse sosiale miljøer, som å ha en stuevert som passer på å inkludere alle som er til stede i samtalen
- å tilpasse kommunikasjonen, for eksempel ved å ta hensyn til at personen trenger lang tid på å oppfatte budskapet og svare på tiltale
- aktivitetsrettede tiltak, for eksempel fysisk aktivitet, hagearbeid og matlaging
- musikkbaserte tiltak, som sang i stell eller andre situasjoner
- en-til-en-omsorg, som håndmassasje
Dokumentasjon og evaluering
Behandlings- eller fagmøter bør gjennomføres for at personalgruppen skal ha en helhetlig og samkjørt forståelse av hvorfor behandlings- og omsorgstiltakene og aktivitetene utformes som de gjør. Mål og tiltak må dokumenteres i en aktivitetsplan/tiltaksplan i pasientjournalen. Den som har ansvar for tjenestene til den enkelte pasienten, må sørge for at tiltakene beskrives så klart at hele personalgruppen kan gjennomføre dem på samme måte og ivareta hensikten med tiltaket.
Ressurser, kognitiv og fysisk svikt og hva personen ønsker eller foretrekker, kan endre seg, og det er derfor nødvendig å evaluere aktivitetene og tilretteleggingen jevnlig. Personen med demens og eventuelt pårørende må sikres medvirkning i evalueringen. Evalueringen bør ta for seg om tiltakene har hatt effekt, om det har vært heldige eller uheldige bieffekter av tiltakene, og om tiltakene bør fortsette, avsluttes eller justeres.
Du lese mer om personsentrert omsorg og miljøbehandling på Aldring og helses sider.
Rutiner for å bidra til kontakt med nettverket
I forbindelse med innleggelse i sykehjem bør det innhentes informasjon om personens nettverk av familie, venner og bekjente. Aktivitetsvenn, besøksvenn eller andre tiltak i regi av frivillige organisasjoner kan være aktuelt, særlig for personer med demens som ellers har lite nettverk i form av familie og venner. Støttekontakt kan gjerne videreføres dersom personen hadde dette før innleggelse i sykehjem.
Sykehjemmet må legge til rette for at personen med demens kan motta besøk, og det må finnes rutiner for hvordan sosiale behov, mulighet for samvær, sosial kontakt, fellesskap og aktivitet skal ivaretas. Det bør være egnede rom for å ta imot besøk, mulighet for servering og hjelp til aktivitet og samhandling. I tillegg kan personalet gjerne foreslå aktiviteter som personen med demens og de besøkende kan gjøre sammen.
Les mer om betydningen av daglige aktiviteter på Aldring og helses sider.
Miljøbehandling og atferdsmessige og psykologiske symptomer ved demens (APSD)
Det er vanlig at personer med demens endrer atferd. Over nitti prosent av personer med demens vil utvikle APSD i løpet av sykdomsforløpet. Symptomene kan variere i intensitet og varighet.
Nasjonal faglig retningslinje om demens – Helsedirektoratet:
APSD er en samlebetegnelse som favner ulike symptomer, som hallusinasjoner, vrangforestillinger aggresjon, agitasjon/uro, manglende hemninger, irritabilitet, depresjon/dysfori, angst, apati, oppstemthet/eufori og endringer i appetitt og søvn.
Slike symptomer henger ofte nært sammen med udekkede behov og kan være en måte slike behov blir kommunisert på. For eksempel kan uro være et tegn på misnøye med en situasjon, engstelse eller at personen kjeder seg på grunn av mangel på meningsfulle aktiviteter i hverdagen. Derfor bør en i tråd med prinsipper i personsentrert omsorg søke å finne ut hva personen forsøker å formidle, og finne frem til miljørettede tiltak som møter personens behov. APSD kan også skyldes smerter, ubehag eller somatisk sykdom. Dette må alltid kartlegges og behandles.
Symptomene kan skyldes frustrasjon på grunn av kommunikasjonsvansker, at personen ikke forstår det som skjer, eller at vedkommende er utrygg. Enkelte kan vegre seg for stell og personlig hygiene, noen blir urolige og kan rope, gråte eller banne, mens andre kan bli fysisk utagerende.
I demensretningslinjen anbefales det at miljømessige og psykososiale tiltak bør være førstevalg ved forekomst av APSD.
Forebygging
Det viktigste er å forebygge APSD. Forebygging av APSD krever en samkjørt personalgruppe som deler kunnskap og erfaringer og i fellesskap kommer frem til gode tiltak som kan forebygge symptomene. Dette er med på å skape trygge rammer for personen med demens og pårørende.
Tiltak
Når APSD først har oppstått, kan det være krevende å behandle, men tiltak kan bidra til å roe personen med demens og hindre at situasjonen eskalerer. Behandling av APSD krever en systematisk tilnærming, det vil si at personalet har analysert atferden for å finne personsentrert miljøbehandling. Det bør utelukkes somatiske årsaker og undersøkes om faktorer i miljøet kan være utløsende årsak.
Tiltak må alltid ta utgangspunkt i en kartlegging av symptomene. Aktuelle kartleggingsverktøy er blant annet døgnregistreringsskjema, situasjonskartlegging, Neuropsychiatric Inventory (NPI) og smertekartlegging (Mobid-2).
Skjemaer kan lastes ned på Aldring og helses sider for skalaer og tester.
Kartleggingen bør lede frem til én eller flere hypoteser om årsaker til symptomene med tilhørende tiltak som kan prøves ut og evalueres.
Foredragsserien Om aldring er en gratis serie digitale foredrag som tar for seg ulike temaer innenfor psykisk helse hos eldre. Her kan man blant annet finne gode foredrag om APSD, personsentrert omsorg og miljøbehandling.
Les mer om «Om aldring» og se foredragene på Aldring og helses sider.
Systematisk arbeid og rutiner for virksomheten
For å lykkes med miljøbehandling er det nødvendig at virksomheten arbeider systematisk. Kommunen må sikre at det finnes rutiner og prosedyrer som beskriver hvordan virksomheten skal jobbe med personsentrert omsorg og miljøbehandling. Det kan innebære bruk av konkrete metoder/modeller. Ledelsen må sikre at rutiner blir fulgt, og at tiltak beskrives i tiltaksplanen til personen med demens, samt at de evalueres ved behov. Ledelsen for virksomheten bør i tillegg bidra til at det etableres en kultur blant de ansatte hvor det legges vekt på personsentrert omsorg.
Ledelsen for virksomheten må sørge for at de ansatte har nødvendig kompetanse i miljøbehandling. Dette kan for eksempel innebære å sende ansatte på kurs, gi internopplæring, utvikle arenaer for erfaringsutveksling eller veiledningsordninger.
Det er utviklet flere arbeidsmodeller for miljøbehandling som kan være aktuelle å bruke alene eller i kombinasjon.
VIPS Praksismodell
VIPS praksismodell er prøvd ut i, og benyttes i, mange kommuner. VIPS er en modell for å implementere personsentrert omsorg og behandling i den kommunale helse- og omsorgstjenesten der målet er å finne frem til gode tiltak som gjør at personen med demens opplever dagene som gode og meningsfylte, samt å forebygge APSD.
Tverrfaglig intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved demens (TID)
TID er en modell som brukes for å utrede og behandle atferdsmessige og psykologiske symptomer hos personer med demens. Modellen er primært utviklet til bruk i sykehjem, men kan også være aktuell å bruke i hjemmesykepleien og ved alderspsykiatriske avdelinger.
Marte Meo
Marte Meo er en veiledningsmetode som bruker film som arbeidsredskap. Det gjøres korte filmopptak av dagligdagse situasjoner mellom pasient og helse- og omsorgspersonell. Når personalet bruker filmklippene til å forstå pasientens perspektiv i situasjonen, kan det gi innsikt i hva pasienten ønsker å formidle, og hvordan vedkommende reagerer på det de ansatte gjør. På den måten kan de ansatte få kunnskap om hva som fungerer, og som man bør gjøre mer av overfor pasienteten.
Aktiviteter og miljøbehandling
Fysisk aktivitet
Personer med demens har ulike funksjonsnivåer og interesser, og tilbud om fysisk aktivitet bør tilrettelegges individuelt gjennom hele sykdomsforløpet. For personer med alvorlig grad av demens må det legges til rette for fysisk aktivitet i tråd med det helsetilstanden tillater. Motivasjonen for å delta i fysisk aktivitet kan øke dersom aktiviteten oppleves som meningsfull. Aktiviteten kan gjerne knyttes til daglige gjøremål i avdelingen, som støvtørking, hagestell eller snømåking, for dem som klarer det. For andre er det mer aktuelt å gå tur ute, gå til og fra spisestuen, være med på sittedans eller passive tøyeøvelser i seng.
Personer med alvorlig grad av demens trenger ofte hjelp med både igangsetting, tilpasning og oppfølging av aktiviteter for å opprettholde et tilstrekkelig aktivitetsnivå. Kanskje behøver personen fysioterapi for å opprettholde bevegelighet i ledd og muskulatur.
Nasjonal faglig retningslinje om demens – Helsedirektoratet:
Sang og musikk
Musikk kan bety mye for personer med demens når kognisjonen svikter. Musikk kan brukes målrettet i fysisk aktivitet, til avspenning eller for å dempe uro. Musikk, sang og rytme kan brukes for å oppnå kontakt og aktivisere personer med demens, også personer med demens uten språk. Musikk som er kjent for personen, og som forbindes med positive hendelser, kan også brukes til å støtte og opprettholde personens identitet.
ABC-opplæringen «Musikkbasert miljøbehandling» er et opplæringstilbud om integrert bruk av musikk, sang og bevegelse i miljøbehandling.
Les mer om tilbudet her.
Å kalle frem gode minner
Å hente frem minner er viktig for å bekrefte identitet og hjelpe personen med demens til å holde fast på minner om sine nære og kjære når hukommelsen svikter. Dette kan gjøres gjennom samtaler, bilder, film, lyder, smak, lukt, å ta på ting osv. Mange sykehjem har innredet egne rom med gjenstander fra den tiden de fleste beboerne var unge. Det er også mulig å besøke steder man har vært på tidligere, gjennom bruk av teknologi, som VR eller nettbrett. Det kan foregå både individuelt og i grupper.
Kognitiv stimuleringsterapi kan egne seg også for beboere i heldøgns omsorg, enten individuelt eller som et gruppetilbud. Les mer om kognitiv stimuleringsterapi her.
Sansestimulering
Sansestimulering er stimulering av syn, hørsel, lukt, smak og hudsans. I daglige aktiviteter bør sansestimulering brukes aktivt, for eksempel er berøring en form for sansestimuli som kan være spesielt viktig ved alvorlig demens. Stimulering av appetitt kan gjøres ved å lage mat på avdelingen og sørge for at lukten brer seg til alle som bor der.
Sansehager er tilrettelagte og ofte lukkede hager hvor personene med demens kan oppleve planter, natur og frisk luft, og hvor de kan bevege seg i trygge og tilrettelagte omgivelser.
Last ned boken om sansehager for personer med demens fra Aldring og helse.
Velferdsteknologi
Teknologiske løsninger kan gjøre det lettere for personer med demens å fortsette med sine daglige aktiviteter og å holde kontakt med nettverket sitt også når de bor i sykehjem.
Les mer om velferdsteknologi og hjelpemidler her i Veiviseren.
Eksistensielle og åndelige behov
Alle som mottar kommunale helse- og omsorgstjenester skal få tilrettelegging og bistand for å kunne utøve sin tro og sitt livssyn. For å oppnå dette skal det blant annet legges til rette for samtaler om eksistensielle spørsmål. Dette kan tilbys av helse- og omsorgspersonellet eller av kontaktpersoner fra ulike tros- og livssynssamfunn etter ønske fra personen med demens.
I forskrift om en verdig eldreomsorg, verdighetsgarantien står det blant annet at kommunale helse- og omsorgstjenestetilbud skal innrettes i respekt for den enkeltes selvbestemmelsesrett, egenverd og livsførsel.
Publisert: 9. juli 2021
Oppdatert: 5. august 2024