Teknologiske løsninger i tidlig fase

I en tidlig fase av demens kan digitale kalendere og teknologi som gir påminnelser ved lydsignal eller tale, være til stor hjelp. Lokaliseringsteknologi kan også bidra til å gi økt trygghet og livskvalitet for personer med demens og deres pårørende. Tidlig i sykdomsforløpet kan det være viktig å lære seg å bruke teknologiske løsninger som er mer aktuelle senere i forløpet.

Nasjonal faglig retningslinje om demens – Helsedirektoratet:

“Kommunen bør gi informasjon om velferdsteknologi og tilby velferdsteknologiske løsninger til personer med demens og deres pårørende.”

Tilrettelegging av bolig

Tilrettelegging av boligen kan bidra til at personen med demens kan mestre daglige aktiviteter lenger, og gjøre omgivelsene tryggere. Mye kan gjøres uten å anskaffe kostbare teknologiske løsninger eller hjelpemidler. Enkle tips kan være

  • å skape oversikt ved å rydde vekk ting man ikke trenger, som gjør det lettere å finne det man faktisk trenger
  • å sørge for at ting har faste plasser
  • å bruke kontrastfarger, for eksempel ved at seteringen på WC har kontrastfarge, å legge en mørk dosett på lyst underlag, eller at husnøkkelen har et bånd som er lett synlig
  • å merke lysbrytere og brytere på vaskemaskin og komfyr med mer
  • å merke skuffer med hva de inneholder. Bruk tydelig tekst eller bilde/illustrasjon.
  • å sørge for god og riktig belysning
  • å forebygge fall ved å fjerne eller feste løse tepper og ledninger fra gulvet

Tilrettelegging kan bidra til at boligen blir mer oversiktlig og trygg, og til at personer med demens kan være mer selvstendige i daglige aktiviteter. Tilrettelegging av adkomst til boligen i form av ramper, dørautomatikk og trappeheis, kan være aktuelt. Inne i boligen kan det være aktuelt med støttehåndtak, tilrettelegging av bad- og toalett med mer.

Tilrettelegging av boligen kan påvirke flere enn personen med demens. Nært samarbeid med involverte parter, for eksempel pårørende som bor sammen med personen med demens, og borettslaget, vil være viktig. I noen tilfeller kan tilrettelegging av boligen kreve samtykke fra disse i tillegg til personen med demens.

Aktuelle ressurser
For råd, tips og forslag til gode løsninger om hjelpemidler, velferdsteknologi og tilrettelegging som kan gjøre det enklere å klare seg selv i hverdagen, se nettstedet «Hva kan hjelpe» og brosjyren «Aktiv og trygg hverdag med demens».

Kartleggingsskjemaet «Observasjon av sikkerhet i hjemmet» kan gi en god oversikt over behov for sikkerhetstiltak i hjemmet.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har gitt ut brosjyren «Trygghet i hjemmet for eldre». Her finnes en rekke tips for å forebygge ulykker i hjemmet.

E-læring om formidling om kognitive hjelpemidler gir en god innføring i hvordan man kan inkludere hjelpemidler i hverdagen.

«Velferdsteknologiens ABC» er en basisopplæring om velferdsteknologi, tjenesteinnovasjon og hvordan jobbe med velferdsteknologi i en helhetlig tjenestemodell.

Tekniske hjelpemidler og velferdsteknologi

Begrepene tekniske hjelpemidler og velferdsteknologi kan overlappe, men begge har som mål å støtte eller kompensere for funksjonssvikt, slik at personen mestrer hverdagen bedre. Tekniske hjelpemidler kan avhjelpe utfordringer som personer med demens kan oppleve, av både kognitiv og fysisk karakter. Eksempler på slike hjelpemidler er toalettforhøyer, badekarbrett, håndtak, rullator, krykker, personheis og rullestol. Velferdsteknologi kan være en måte å yte helse- og omsorgstjenester på og et verktøy og hjelpemiddel i tjenestene. Eksempler på vanlige velferdsteknologiske løsninger er elektroniske medisindispensere og nettbrett med lettlest kalender og apper som kan brukes til videokommunikasjon, mobil trygghetsalarm og lokaliseringsteknologi. Det velferdsteknologiske feltet er i stadig utvikling.

Helsedirektoratet har en temaside om velferdsteknologi med oppdatert informasjon, anbefalinger, rapporter og mer som kan være av nytte for kommunene.

Aktiv og passiv bruk av teknologi

Det er vanlig å skille mellom aktiv og passiv bruk av teknologi. Ved aktiv bruk av teknologi tar personen med demens selv aktivt del i bruken av teknologien, og målet er at teknologien skal bidra til støtte og økt mestring. Ved passiv bruk av teknologi er teknologien installert for å gi trygghet. Personen med demens trenger ikke å forholde seg til teknologien i det daglige da pårørende eller helse- og omsorgspersonell benytter teknologien aktivt for å oppdage risikoatferd og/eller varsle om uønskede hendelser. I tidlig fase av demenssykdom er som hovedregel aktiv bruk av teknologi mest aktuelt.

Stadig flere tar i bruk ulike typer lokaliseringsteknologi. Mange personer med demens og deres pårørende opplever større frihet og trygghet med dette. Det finnes lokaliseringsteknologi som krever at brukeren aktivt utløser et signal om hvor vedkommende befinner seg (aktiv bruk), og det finnes løsninger som gjør at pårørende eller ansatte i helse- og omsorgstjenesten kan lokalisere personen uten at personen selv trenger å gjøre noe (passiv bruk). Lokaliseringsteknologi som krever at personen utløser et signal selv, vil gjerne være mindre inngripende enn teknologi som tillater at andre kan lokalisere personen. Mange typer lokaliseringsteknologi har mulighet for både aktiv og passiv bruk, og det er viktig å bruke dem på den minst inngripende måten. Samtidig må grad av inngripen vurderes opp mot forholdsmessighet og hva personen selv mener.

Det er viktig å vurdere velferdsteknologi tidlig i forløpet

Personer med demens kan ha nytte av at helse- og omsorgstjenestene, gjerne ved ergoterapeut eller hukommelsesteam, kartlegger behov personen har som kan avhjelpes med bruk av teknologi. Erfaringer viser at velferdsteknologi ofte blir implementert hos personen med demens for sent i forløpet, slik at det blir vanskelig for personen å lære seg å bruke ny teknologi. Det er derfor viktig å motivere personen til å lære seg å bruke ny teknologi som kan være til hjelp for vedkommende, så tidlig som mulig. I noen tilfeller kan dette innebære å ta teknologien i bruk før personen selv opplever at han eller hun egentlig har behov for den.

Ønskene og holdningene personen med demens har til varslings- og lokaliseringsteknologi, bør avklares mens personen fortsatt kan forstå hva dette handler om. Ved å ta slik teknologi i bruk i en tidlig fase av demenssykdommen har personen med demens mulighet til å ta et mer aktivt standpunkt til bruken, bli vant til å bruke den og innarbeide gode rutiner.

Dersom teknologien tas i bruk når personen ikke lenger har samtykkekompetanse, må ulike vilkår oppfylles for at teknologien skal kunne tas i bruk. Dersom personen ikke motsetter seg bruken, er ett av vilkårene at det er sannsynlig at personen ville ha gitt tillatelse til tiltaket. Ved å avklare personens holdninger til varslings- og lokaliseringsteknologi i en tidlig fase av demenssykdommen kan slike vurderinger bli enklere.

Lovgrunnlag for bruk av teknologi

Teknologien og bruken av den må være i tråd med kravene i lovverket, blant annet til forsvarlighet og medvirkning. Kommunen har ansvaret for å følge opp teknologi som er en del av tjenestetilbudet til personen med demens, sikre at teknologien fungerer som den skal, og at tjenestetilbudet til enhver tid er forsvarlig. Kommunen må sørge for at personen selv, helse- og omsorgspersonellet og eventuelt pårørende får tilstrekkelig opplæring i bruken av teknologien.

Utgangspunktet er at personen med demens må samtykke til bruk av velferdsteknologi som ledd i tjenestetilbudet fra kommunen. Hvis personen ikke er samtykkekompetent, må det vurderes om lovverket åpner for å ta teknologien i bruk. Fire ulike lovbestemmelser/regelverk kan være aktuelle. Disse er

  • pasient- og brukerrettighetsloven § 4–6 (medisinsk teknisk utstyr for varsling)
  • pasient- og brukerrettighetsloven § 4–6a (varslings- og lokaliseringsteknologi)
  • pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4 A
  • helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9

Hvilke av disse som er riktig å bruke i en spesiell sak, avhenger blant annet av hva slags teknologi det er snakk om, og om personen viser motstand mot tiltaket eller ikke. Helse- og omsorgstjenestelovens kapittel 9 gjelder kun ved tjenester til personer med utviklingshemning. Uansett må tiltaket alltid være faglig forsvarlig, og det må legges til rette for at personen med demens så langt som mulig kan medvirke ved utformingen og gjennomføringen av tjenestetilbudet.

Les mer om etikk, lovverk, informasjonssikkerhet og personvernkrav for bruk av velferdsteknologi i Velferdsteknologiens ABC her.

Kartlegging av ressurser og behov

Bruk av tekniske hjelpemidler og velferdsteknologi betinger en grundig kartlegging, både av personens behov som følge av demenssykdommen, hva som er viktig for personen med demens, og hvilke ressurser personen med demens og nettverket har tilgjengelig. Ulike metoder kan benyttes for å avdekke og forstå personens behov, slik som samtaler, observasjon(er) og kartleggingsskjemaer.
Når behovene er avdekket, er det nødvendig å undersøke om behovene kan møtes med hjelp av teknologi, og i så fall hvilken type teknologi som kan være aktuell å benytte. Kartlegging kan innebære blant annet å undersøke:

  • hvordan personen bruker teknologi i dag
  • behov for tilpasning av teknologien
  • personens opplevde behov og motivasjon for å prøve ut teknologien
  • om teknologien passer inn i situasjonen til vedkommende
  • om personen har pårørende eller andre som kan bistå med bruk av teknologien

Kartlegging av ressurser og behov må gjentas jevnlig og ved behov. Demenssykdommen utvikler seg over tid, og bruk og nytte av teknologien kan derfor endre seg. Det kan være nødvendig å tilpasse teknologien underveis, fjerne teknologi som ikke lenger er nyttig, og vurdere om nye løsninger bør tas i bruk. Kommunen må definere hvor ansvaret for slike kartlegginger skal ligge. Ofte er hukommelsesteam, ergoterapeut og tildelingsenhet viktig aktører som med fordel kan samarbeide om kartleggings- og oppfølgingsarbeidet.

Kartleggingsverktøy
Det Midtnorske Velferdsteknologinettverket har utviklet et kartleggingsverktøy som kan være nyttig for å kartlegge behov hos den enkelte. Kartleggingsverktøyet finner du her.

Opplæring og oppfølging

Det er viktig at kommunen kartlegger behovet for opplæring hos dem som skal benytte teknologien, og gir nødvendig opplæring i bruk av den. Dette gjelder personen med demens, pårørende når det er aktuelt, og eventuelle tjenesteytere. Kommunen må ha rutiner for hvem som skal gi og få opplæring, og hvordan den skal gis.
Når teknologien er på plass, er det viktig at kommunen har rutiner for støtte og oppfølging. Dette omhandler blant annet at personen med demens og pårørende vet hvem som kan kontaktes dersom de opplever problemer. Kommunen må også følge opp om tiltaket er i bruk og oppleves som nyttig, og ved behov sette inn korrigerende tiltak knyttet til teknologien, eventuelt gi andre former for hjelp og bistand dersom teknologien ikke gir tilstrekkelig nytte.

Når teknologien er på plass, er det viktig at kommunen har rutiner for støtte og oppfølging.

Innføring av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenester forutsetter i mange tilfeller tjenesteutvikling før teknologien kan tilbys innbyggerne. Mange kommuner har i lengre tid jobbet med å innføre velferdsteknologi i tjenestene, og på bakgrunn av deres utprøving er flere teknologier anbefalt nasjonalt. Les mer om nasjonale anbefalinger her.

Brukermedvirkning

Medvirkning fra personen med demens står sentralt ved innføring av velferdsteknologi. Utgangspunktet må være ønskene og behovene til personen med demens. I en tidlig fase av demenssykdommen vil personen som regel være samtykkekompetent og i stand til å ta stilling til spørsmål rundt innføringen av velferdsteknologi. Det kan likevel være vanskelig å forstå hensikten og nytten av ny teknologi eller hvordan den vil fungere i bruk. Det kan være nyttig å få se teknologien i praksis, i visningsleiligheter eller i helsehus der slik teknologi er installert. Å få prøve teknologien i en periode hjemme før en tar stilling til den kan også være nyttig.

Flere kommuner har opprettet arenaer der man kan få se og få demonstrert ulike typer hjelpemidler og velferdsteknologi. Almas hus i Oslo kommune, er et eksempel på dette.

Innføring av velferdsteknologi vil ofte ha betydning for pårørende. Pårørende kan påvirkes dersom de bor sammen med personen med demens, for eksempel ved innføring av e-lås, trappeheis eller andre typer hjelpemidler som blir innført i hjemmet. Kommunen har ansvar for driften av teknologi som innføres i tjenestene, men kan gjøre avtaler med pårørende om spesielle oppgaver, som opplading, batteribytte, å legge inn avtaler i kalendere, melde fra om feil og lignende. Pårørende som ikke bor sammen med personen med demens, kan for eksempel få nye muligheter for videokommunikasjon. Nærmeste pårørende kan i denne fasen få i oppgave å hjelpe dersom personen viser redusert forståelse av teknologien.

Kartlegging av nettverk er viktig ved innføring av hjelpemidler og velferdsteknologi. Pårørende kan påvirkes på ulike måter, og det kan være behov for et nært samarbeid med involverte parter. Ved innføring av teknologi, for eksempel trappeheiser og likende, kan det være nødvendig med et godt samarbeid med styret i borettslaget.

Se mer informasjon om teknologi og hjelpemidler til personer med demens hos Aldring og helse.

Les mer om velferdsteknologi i senere faser her.