Fastlegen har ansvaret for å tilby utredning ved mistanke om demens hos hjemmeboende. Kommunen bør sørge for at innbyggerne kjenner til symptomer på demens, og gi råd om når de bør kontakte fastlegen, hvordan de skal gå frem for å søke om tjenester, og hvem i kommunen som kan svare på spørsmål. Mange kommuner har hukommelseteam som kan gi støtte, råd og informasjon, og som kan være diskusjonspartner ved behov. Det er en fordel om denne informasjonen finnes lett tilgjengelig på kommunens nettsider.

Ved mistanke om demens bør fastlegen kontaktes. Fastlegen vurderer om det skal settes i gang en demensutredning. Ofte vil fastlegen utrede for demens, men noen ganger kan fastlegen henvise til utredning i spesialisthelsetjenesten, for eksempel ved alderspsykiatrisk eller nevrologisk avdeling eller ved en hukommelsesklinikk.

Hvor kan man henvende seg?

I mange kommuner kan man få råd og informasjon av kommunens øvrige helse- og omsorgstjeneste, for eksempel tildelings-/vedtakskontor eller hukommelsesteamet.

Kommunens nettsider bør inneholde informasjon om hvor man kan henvende seg ved bekymring om demens.

Hukommelsesteam

De fleste kommuner har tverrfaglige team med kompetanse om demens som en del av tilbudet til personer med demens og deres pårørende. Disse bistår fastlegen med kartlegging i forbindelse med demensutredning og spiller en sentral rolle i oppfølgingen av personer med demens, inklusive råd, veiledning og støtte. Teamene kan ha ulike navn i forskjellige kommuner, for eksempel hukommelsesteam, demensteam og fagteam.

Nasjonal faglig retningslinje om demens – Helsedirektoratet:

“Kommuner bør ha tverrfaglige team med kompetanse om demens som del av sitt tilbud til personer med demens og deres pårørende”


Demenslinjen
Nasjonalforeningen for folkehelsen driver Demenslinjen, der personer med spørsmål eller bekymring knyttet til demens kan ringe inn eller sende e-post. Demenslinjen bemannes av spesialsykepleiere med kompetanse om demens.
Demenslinjen: 23 12 00 40, demenslinjen@nasjonalforeningen.no

Hvem kan ta kontakt?

I utgangspunktet tar den som selv opplever helseproblemer, kontakt med fastlegen sin for hjelp. Ved kognitiv svikt og demens kan andre i omgivelsene oppleve endringer i personens kognitive funksjon uten at den det gjelder, selv er klar over eller ønsker å snakke om dette.

Dersom pårørende, naboer eller andre som står personen nær, mistenker kognitiv svikt, er det naturlig å først ta opp bekymringene med den det gjelder. Dette kan være vanskelig dersom personen mangler sykdomsinnsikt eller er benektende. Pårørende eller andre kan henvende seg til personens fastlege med en bekymringsmelding. Fastlegen vil avgjøre hva som gjøres videre med henvendelsen. Dersom den som er bekymret, ikke kjenner til hvem som er personens fastlege, kan kommunelegen kontaktes. Kommunens øvrige helse- og omsorgstjeneste, for eksempel tildelings-/vedtakskontor eller hukommelsesteam, kan også kontaktes. Demenslinjen til Nasjonalforeningen for folkehelsen kan bistå med generelle råd og informasjon.

Helse- og omsorgspersonell som er i kontakt med en pasient eller bruker, bør være oppmerksomme på endringer som kan tyde på demenssykdom. Personellet har et ansvar for å følge opp dette og sørge for at personen får forsvarlige helse- og omsorgstjenester videre. I mange tilfeller vil det være naturlig å snakke med sin leder eller en annen kvalifisert kollega for å avklare hva som bør gjøres.

Utredning til rett tid

Hva som oppleves som rett tidspunkt for å starte en utredning, vil variere fra person til person. Det er ikke uvanlig at personen selv, pårørende og helse- og omsorgspersonell har ulike oppfatninger om nødvendigheten av utredning og/eller hva som er rett tid for gjennomføring. Siden utredning baseres på frivillighet, må personen selv ønske utredningen eller samtykke til dette. Helse- og omsorgspersonell og pårørende spiller en svært viktig oppgave i å motivere personen for utredning. Erfaring viser at utredning i mange tilfeller skjer sent i demensforløpet, og at personen med demens og pårørende dermed ikke får muligheten til tilrettelagt behandling og oppfølging som kunne vært nyttig i tidlig fase.

Ved å oppsøke hjelp og komme i gang med utredning og oppfølging tidlig kan personen med demens og pårørende få informasjon, støtte og veiledning til å håndtere sykdommen og planlegge fremover.

Fortsatt i arbeid?

De fleste som utvikler symptomer på demens, er eldre som er pensjonert, men demens kan også forekomme blant personer som fortsatt er i arbeid. Dersom en arbeidsgiver har en ansatt som ikke lenger mestrer oppgavene sine, og arbeidsgiveren mistenker at det skyldes helsemessige utfordringer, som kognitive endringer, bør arbeidsgiveren ta dette opp med den ansatte og oppfordre personen til å kontakte sin fastlege. Arbeidsgiveren kan også vise den ansatte til bedriftshelsetjenesten. En slik samtale kan oppleves overveldende for den ansatte, og det kan gi behov for videre oppfølging.

Aldring og helse har utarbeidet et hefte som omhandler arbeidsliv og demens. Heftet kan lastes ned her.

Oppfølging i denne fasen

Behovet for oppfølging i denne fasen vil variere fra person til person avhengig av hvor i sykdomsforløpet personen befinner seg, og eventuelle andre hjelpebehov. Når utredningen skjer tidlig i demensforløpet, vil mange klare seg uten hjelp den første tiden. Personen selv og pårørende kan likevel ha behov for støtte, informasjon og veiledning. Det anbefales derfor at det opprettes kontakt med personell i kommunen med kompetanse om demens, for eksemel hukommelsesteam eller koordinator. Det bør også avtales hyppighet og form på kontakten.

Det er viktig at ansatte i kommunen er oppmerksomme på eventuelle behov for tjenester og annen oppfølging, også hos dem som er under utredning eller der det er mistanke om demens.