Nasjonal faglig retningslinje om demens – Helsedirektoratet:

“Kommunale virksomheter skal legge til rette for psykososiale tiltak og aktiviteter hos mottakere av helse- og omsorgtjenester, herunder personer med demens.”

Nasjonal faglig retningslinje om demens – Helsedirektoratet:

“Kommunale virksomheter skal legge til rette for og bør motivere til daglig fysisk aktivitet hos mottakere av helse- og omsorgtjenester, herunder personer med demens.”

Kartlegging av ønsker og behov

For å kunne tilby god oppfølging er det nødvendig å kartlegge ønskene, interessene og behovene til personen med demens; «Hva er viktig for deg?». Kartleggingen kan ta for seg aktiviteter personen har likt å gjøre, om han/hun savner noen aktiviteter i hverdagen, og om han/hun ønsker å prøve noen nye aktiviteter. Slik informasjon kan ikke innhentes en gang for alle. Hva personen foretrekker kan endre seg, og det er derfor nødvendig å undersøke dette jevnlig.
Selv om evnen til å medvirke kan være redusert som følge av demenssykdommen, er det viktig å innhente slik informasjon fra personen selv. Pårørende kan være til hjelp slik at ønsker og behov kan kartlegges så godt som mulig.

Bruk av «Min livshistorie» bidrar til å bli kjent med personens livshistorie, verdier, interesser og nettverk, slik at de som skal hjelpe, for eksempel ved et dagaktivitetstilbud eller tjenester i hjemmet, får innsikt i personens ønsker og behov. Ideelt sett bør Min livshistorie påbegynnes på tidlig, slik at personen med demens selv kan bidra så mye som mulig.

Familie, venner og annet nettverk

Å gjøre ting sammen med familie og venner er sentralt for å ha et aktivt og meningsfylt liv. I tillegg er det ofte behov for offentlige tilbud og tilbud i regi av frivillige. Hvilket nettverk personen har av familie, venner og bekjente, bør derfor kartlegges.

Illustrasjonsfoto. To menn snakker sammen på utendørs kafe.

Hvem har personen gjort aktiviteter sammen med, og hvem har lyst og mulighet til å gjøre aktiviteter sammen med personen med demens nå? Ofte kan personer med demens fortsette med viktige aktiviteter selv om de trenger en del hjelp i hverdagen – dersom de har god støtte fra noen i nettverket. Med slik støtte får de samtidig ivaretatt kontakten med viktige personer i nettverket sitt.

Det er ikke alltid lett for personer i nettverket å vite hvordan de kan bidra. Noen trekker seg unna fordi de ikke vet hvordan de skal forholde seg. Dersom personen med demens er åpen om demenssykdommen og hvilke konsekvenser diagnosen medfører, kan det gjøre det lettere å stille opp. Kontaktpersonen/tjenesteytere kan bidra med veiledning om hvordan informasjon kan gis til aktuelle personer i nettverket.

Nasjonalforeningen for folkehelsen har laget en mal for et informasjonsbrev til nettverket som også kan brukes som en hjelp i samtale med nettverket.

Les mer om kartlegging av og opprettholdelse av nettverk på sidene til Nasjonalforeningen for folkehelsen.

God oppfølging starter med grundig kartlegging av funksjon, ressurser, ønsker og behov.

Les mer om betydningen av daglige aktiviteter på Aldring og helses sider.

Nasjonal faglig retningslinje om demens – Helsedirektoratet:

“Kommunen skal tilby dagaktivitetstilbud til personer med demens.”

Dagaktivitetstilbud

Dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens har alle kommuner plikt til å tilby. Hensikten er å gi mening, mestring og gode opplevelser for personer med demens og avlastning for pårørende. Dagaktivitetstilbudet bør inneholde både sosiale, kognitive og fysisk stimulerende aktiviteter, og det skal bidra til å skape meningsfullt innhold i dagen og ivareta deltakerens funksjoner i dagliglivet, fremme livskvalitet og forebygge/redusere isolasjon og ensomhetsfølelse.

Aktivitetene i tilbudet bør så langt som mulig være individuelt tilrettelagt og tilpasses den enkeltes interesser, behov og ressurser.
Brukermedvirkning bør ivaretas gjennom at deltakerne selv bestemmer hvilke aktiviteter de ønsker å delta i, og de kan gjerne også foreslå hvilke aktiviteter tilbudet skal inneholde.
I større kommuner med flere dagaktivitetstilbud for personer med demens, er det en fordel om tilbudene er litt ulike, slik at det blir enklere å gi hver og én et tilbud som møter den enkeltes ønsker og behov.

Tilbud kan være organisert som ulike gruppetilbud, men de kan også gis individuelt som dagaktivitetstilbud i eller utenfor hjemmet. Ofte kan det være en fordel om dagaktivitetstilbudet foregår i lokaler som ikke er tilknyttet et sykehjem, spesielt for yngre personer med demens og personer med mild grad av demens.
Fleksible åpningstider, som kveld og helg, kan bidra til å gi et mer tilpasset og attraktivt tilbud. Gruppetilbud som ofte gjennomføres som separate tilbud, som brukerskoler og grupper for kognitiv stimuleringsterapi, kan med fordel innlemmes som del av i dagaktivitetstilbudet. Disse kan også tilbys personer som ellers ikke deltar på dagaktivitetstilbudet.

Som for andre typer helse- og omsorgstjenester kan kommunen kreve egenandel for dagaktivitetstilbud når dette følger av lov eller forskrift. En viktig tilleggsfunksjon dagaktivitetstilbud har, er at det kan innebære avlastning og støtte til pårørende. Dersom hovedintensjonen med dagaktivitetstilbudet er å gi avlastning til pårørende, er det ikke anledning til å ta egenandel for dette.

Alle kommuner skal ha dagaktivitetstilbud for hjemmeboende personer med demens. Tilbudet vil variere fra sted til sted, men hensikten er den samme: å gi mening, mestring og gode opplevelser for personer med demens og avlastning for pårørende.

Mer informasjon om dagaktivitetstilbud:

Erfaringer fra prosjektet «Tjenester til personer med demens som bor i egen bolig»

Så godt som alle prosjektkommunene beskrev at de la vekt på aktivitet som en del av oppfølgingen. To av kommunene prøvde ut «ambulerende dagaktivitetstilbud» hjemme hos personen med demens. Andre tiltak som ble prøvd ut, var aktivitetsvenn, støttekontakt og demenskafé.
En kommune valgte en modell hvor dagaktivitetstilbudet var «navet» i oppfølgingen. I modellen fikk hver enkelt oppnevnt en kontaktperson på dagaktivitetstilbudet før de kom dit for første gang. En annen kommune satte i gang et gruppetilbud for personer som bor i omsorgsbolig knyttet til et eldresenter. Tilbudet tilbød fellesskap, måltider og aktivitet sju dager i uken.

I Idébanken Leve hele livet fra Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester kan man finne og dele ideer til blant annet aktiviteter og arrangementer.

Håndboken Møte med minner fra Oslo kommune handler om hvordan man kan forberede museumsbesøk for personer med demens.

I en del kommuner finnes ulike kulturtilbud som har blitt tilrettelagt for personer med demens. Det kan være museer, biblioteker, konserter og naturopplevelser som gir tilpassede opplevelser. Eksempler fra Oslo kommune finner du her.

Lavterskeltilbud

Selv om lavterskeltilbud er mest aktuelt i tidlig fase av demenssykdommen, kan andre tilbud, for eksempel turgrupper eller demenscafé, være aktuelle også i denne sykdomsfasen. Det er fint å ha et tilbud der man kan møte opp når man selv ønsker, eventuelt sammen med pårørende eller andre, uten søknad eller vedtak om plass. Les mer om lavterskeltilbud her i Veiviseren.

Lavterskeltilbud rettet mot aktivitet og deltakelse

Frivilligsentralene

Frivilligsentralene er kommunale tilbud som jobber for gode og inkluderende lokalsamfunn. Frivilligsentralene driver ulike arrangementer, grupper og kurs, tilbyr en-til-en-hjelp, utlån, reparasjoner og mye mer.

Aktivitetsvenn

Nasjonalforeningen for folkehelsen driver aktivitetsvennordningen.
En aktivitetsvenn er en frivillig som gjør aktiviteter sammen med en som har demens. Aktivitetsvennen og personen med demens kobles sammen på bakgrunn av felles interesser. De møtes minst to ganger i måneden og gjør ting sammen som de liker. Det kan være alt fra å gå på tur, gå på teater eller på kafé til å bare møtes for en kopp kaffe og en prat.

Besøksvenn

Frivillige besøksvenner besøker mennesker både i private hjem og på institusjoner. De fleste besøksvenner besøker én person fast, som regel en time eller to i uken. Besøksvennen og den som får besøk, bestemmer sammen hva de skal gjøre. De går turer eller gjør andre sosiale aktiviteter, eller de bare treffes for å prate. Besøksvenn er ofte et tilbud i regi av Røde Kors.

«Nasjonal kartlegging av kommunenes tilrettelagte tjenestetilbud til personer med demens» i 2018, viste at det 78 prosent av norske kommuner fattet vedtak om å gi støttekontakt/aktivitetskontakt til personer med demens i kommunen.

Støttekontakt

En støttekontakt kan være et viktig bidrag til å få gjennomført meningsfulle aktiviteter for personer med demens. Støttekontakten gjennomfører aktiviteter sammen med personen med demens og kan motivere og tilrettelegge for sosialt samvær og meningsfull fritid i tillegg til å bidra til å bygge nettverk og gi råd og veiledning i ulike sosiale sammenhenger. Her kan du lese en fagartikkel fra Aldring og helse om støttekontakt for personer med demens.

Det finnes ulike nettsider og apper med informasjon om lokale tilbud og arrangementer. Her kan man finne tiltak både i privat, frivillig og kommunal regi.

Transport

Å komme seg til og fra aktiviteter kan være en utfordring for mange. Det finnes ulike ordninger for bistand til dette. Ofte vil personen med demens ha behov for bistand til å organisere transporten.

I kommuner som er med i Nasjonalforeningen for folkehelsens kampanje «Et mer demensvennlig samfunn», får ansatte i privat og offentlig servicenæring opplæring om demens, slik at de kan gi best mulig service til personer med demens. Dette kan føre til at det er lettere for personer med demens å ta taxi på egen hånd da de kan forvente å bli møtt på en god måte.

Dagaktivitetstilbud: Kommunen har ansvar å sørge for transport til og fra tilbud som det fattes vedtak om, siden dette regnes som en del av tilbudet.

Tilrettelagt transport (TT-kort) er et tilbud om alternativ transport for personer som på grunn av nedsatt funksjonsevne eller sykdom ikke kan bruke kollektivtransport. Les mer om TT-kort på Helse Norges sider.

Lavterskeltilbud: Mange kommuner har tilbud om transport til lavterskeltilbud, for eksempel i samarbeid med frivilligsentralen eller frivillige organisasjoner. Andre ganger kreves det at personen sørger for transport privat.

Private aktiviteter: Frivilligsentralene kan i mange tilfeller formidle kontakt om transport, eller man kan bruke personens eget nettverk.

Pasientreiser: Reiser til eller fra behandling som dekkes av det offentlige, kan dekkes gjennom pasientreiser. Informasjon om pasientreier finner du på Helse Norges sider.

Velferdsteknologi

Teknologiske løsninger kan gjøre det lettere å fortsette med daglige aktiviteter og delta i samfunnet. Les mer om velferdsteknologi og hjelpemidler her i Veiviseren.

Publisert: 9. juli 2021
Oppdatert: 20. oktober 2022