Basal utredning

Verktøy for basal demensutredning

Det er utviklet et verktøy for basal demensutredning som ivaretar demensretningslinjenes anbefalinger, og som det anbefales at man benytter. Les mer om basal utredning på Aldring og helses sider. Under skalaer og tester på www.aldringoghelse.no ligger det kartleggingsverktøy, veiledninger og støttemateriell til bruk for leger og helse- og omsorgspersonell ved basal utredning.

Organisering av og innhold i basal utredning

Ved mistanke om demens har som regel fastlegen, eventuelt sykehjemslegen, ansvar for å vurdere behov for og eventuelt tilby demensutredning. En basal demensutredning omfatter et minimum av undersøkelser og tester som bør gjennomføres. Det omfatter somatisk undersøkelse, blodprøver, bildeundersøkelse av hjernen, kartlegging av psykisk og kognitiv fungering, mestring av daglige gjøremål, hjelpebehov med mer. I tillegg til undersøkelse av pasienten anbefales det at man intervjuer en pårørende eller nærstående som kjenner pasienten godt (også kalt en komparentsamtale). Det kan bidra til å gi et helhetlig bilde av pasientens funksjon, endring i kognisjon og pårørendes belastning. Å gjennomførte et intervju med pårørende fordrer at pasienten samtykker til det.

Det anbefales at fastlegen samarbeider med øvrig helse- og omsorgspersonell i kommunen, ofte et hukommelsesteam eller en ressursperson på demens, ved gjennomføringen av basal demensutredning. Dette krever samtykke fra pasienten. I mange tilfeller vil en slik utredning hos fastlegen være tilstrekkelig for å fastslå om en demenssykdom foreligger, hvilken type demens det er snakk om, og grad av demens. Dersom den basale utredningen ikke fører frem til diagnose, må legen vurdere om det er best å avvente og følge med på situasjonen, eller om det skal henvises til spesialisthelsetjenesten for utvidet demensutredning. I noen tilfeller vil det også være aktuelt at fastlegen ikke utfører basal demensutredning selv, men henviser direkte til spesialisthelsetjenesten. Se «Hvem bør utredes hvor» her i Veiviseren for mer informasjon.

Fastlegen må i hvert enkelt tilfelle vurdere hva som er den mest hensiktsmessige måten å gjennomføre en basal demensutredning på. Som en hovedregel anbefales det at fastlegen samarbeider med kommunens øvrige helse- og omsorgstjeneste, gjerne et hukommelsesteam, om utredningen. I organiseringen av utredningen må det avklares hvem som gjør hva, slik at alle områder dekkes, og slik at pasienten ikke blir belastet med å måtte utføre enkelte tester flere ganger (for eksempel testing av kognitiv funksjon). I demensretningslinjen anbefales det at utredningen gjennomføres gjennom to legebesøk og ett hjemmebesøk av hukommelsesteamet.

Førerkortvurdering

Det er ikke slik at man automatisk mister førerkortet ved mistanke om kognitiv svikt eller demenssykdom, men legen, eventuelt psykolog eller optiker, skal gjøre en vurdering av om pasienten oppfyller helsekravene til å inneha førerkort. Hvis legen vurderer at helsekravene ikke er oppfylt, og at tilstanden vil vare eller antas å vare mer enn seks måneder, har legen meldeplikt til statsforvalteren.

Det er ofte fastlegen som foretar vurderingen, gjerne i samarbeid med hukommelsesteam. Noen ganger henvises pasienten til spesialisthelsetjenesten for slik vurdering, for eksempel hvis fastlegen er usikker på vurderingen, eller hvis det kan være fare for å ødelegge tillitsforholdet mellom pasient og fastlege. Dersom det er tvil om helsekravet er oppfylt, kan legen be statsforvalter om at pasienten får en praktisk kjørevurdering. En slik vurdering skjer på trafikkstasjonen. 

Ved vurdering av egnethet for bilkjøring, benyttes Førerkortveilederen fra Helsedirektoratet.

Dersom lege konkluderer med at pasienten ikke oppfyller helsekravene til førerkort og derfor ikke lenger har rett til å kjøre bil, gir lege beskjed til pasienten, og melder fra til statsforvalteren.  Dersom statsforvalter er enig i vurderingen, sender de saken videre til politiet som inndrar førerkortet.

Dersom man selv er usikker på egne kjøreferdigheter, har man plikt til å ikke kjøre mer. Man kan da levere inn førerkortet på nærmeste trafikkstasjon, eller sende det i posten.

Etter utredning

Etter at utredningen er gjennomført, bør det foretas en oppsummerende samtale med lege for å formidle resultater fra utredningen og diagnose. Under en slik samtale vil det også være aktuelt å avklare pasientens ønsker og behov for videre oppfølging. Dersom pasienten samtykker til det, er det anbefalt at pårørende deltar som en støtte for pasienten og for å motta informasjon. Det kan også være nyttig at hukommelsesteamet deltar i en slik samtale dersom de allerede har blitt kjent med pasienten gjennom utredningsarbeidet, og dersom pasienten ønsker det. Dersom hukommelsesteamet ikke deltar i den oppsummerende samtalen for pasienter som får en demensdiagnose, bør det innhentes samtykke til å formidle informasjon til teamet. Hukommelsesteamet/ ressurspersonen på demens bør være med og planlegge videre oppfølging og gi relevant informasjon om tilbud og tjenester fra kommunen.

Basal utredning i sykehjem

Dersom det er mistanke om at en beboer på sykehjem har demens, vurderer sykehjemslegen behov for basal demensutredning og foretar eventuelt denne, fortrinnsvis med bistand fra helse- og omsorgspersonell i sykehjemmet. Sykehjemslegen er ansvarlig for utredningen, mens øvrig helse- og omsorgspersonell på sykehjemmet kan bistå i kartleggingen. Ved behov kan hukommelsesteamet i kommunen bistå helse- og omsorgspersonell på sykehjemmet med veiledning.

Basal utredning i spesialisthelsetjenesten

Det kan være tilfeller der basal utredning også er aktuell i spesialisthelsetjenesten. Det vil avhenge av den kliniske problemstillingen og om en basal utredning er gjennomført hos fastlegen.

Publisert: 9. juli 2021
Oppdatert: 2. desember 2025