Hovedbegrunnelsen for å tildele et korttidsopphold er personens eget behov for helse- og omsorgstjenester, og at det er vanskelig å få dekket personens behov på en tilfredsstillende måte i hjemmet. Målet med oppholdet kan være å gi behandling eller opptrening, å dekke behov for ernæring, pleie og tilsyn, eventuelt å gjennomføre utredning. Et avlastningsopphold tildeles som et avlastningstiltak overfor pårørende som har tyngende omsorgsoppgaver. Oppholdet tildeles basert på pårørendes behov for avlastning, hvile, fritid og eventuelt ferie og deres mulighet til å delta i vanlige sosiale aktiviteter og samfunnsaktiviteter.
Korttidsopphold
Når et korttidsopphold planlegges, er det viktig at det tilrettelegges slik at personen med demens opplever at behovene blir ivaretatt. Det må avklares hva som er målsettingen for oppholdet, for eksempel utredning og kartlegging av funksjon, behandling eller opptrening. Dialog mellom personalet på avdelingen og i tjenester som kjenner personen godt (hjemmetjeneste, dagaktivitetstilbud, fysioterapeut, hukommelsesteam eller andre), kan bidra til å gi oppholdet et godt innhold. Det er også viktig med en dialog med pårørende som kjenner personen godt. Dersom oppholdet ikke er godt forberedt og man ikke har en plan for hva det skal inneholde, kan det oppleves som ren «oppbevaring» og virke mot sin hensikt. Det er også viktig med forutsigbarhet.
Et korttidsopphold er tidsbegrenset og kan vare fra én dag til flere uker. Det skal alltid være en plan om at pasienten skal hjem igjen etter oppholdet. Dersom hjemreise ikke er tilrådelig når det planlagte korttidsoppholdet er slutt, bør det snarest avklares hva som skal til for å kunne reise hjem. Dersom hjemreise ikke lar seg gjøre, må kommunen sørge for at pasienten får en så rask overføring som mulig til langtidsopphold eller annen egnet boform med et forsvarlig tjenestetilbud.
Kommunen har ifølge forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester hjemmel til å kreve egenandel for korttidsopphold i sykehjem.
Nasjonal faglig retningslinje om demens – Helsedirektoratet:
Avlastningsopphold
Å være pårørende til en person med demens kan føre til stress og belastninger. Det kan oppleves særlig krevende å bo sammen med en person med demens. Belastningen kan øke etter hvert som personen med demens trenger mer hjelp til aktiviteter i dagliglivet, tilsyn, personlig hygiene og annen hjelp. Belastningen kan få alvorlige konsekvenser for pårørendes egen helse og påvirke deres rolle som omsorgsgiver og samarbeidspartner overfor kommunens helse- og omsorgstjeneste.
Avlastningsopphold kan bidra til at situasjonen til den pårørende bedrer seg, og det kan ha en positiv innvirkning på relasjonen til personen med demens. Slik kan pårørende stå i omsorgsoppgavene, og personen med demens kan kanskje bo hjemme lenger. For pårørende er det viktig at avlastningstilbudet er forutsigbart, men også fleksibelt. Fordi behov kan oppstå og endre seg raskt, er det en fordel med kort saksbehandlingstid på søknader om avlastning.
Det bør finnes fleksible avlastningsløsninger som er tilpasset personer med demens og behovet til den pårørende.
Kortvarige opphold i sykehjem og andre institusjoner kan resultere i økt uro hos personen med demens, både under og etter oppholdet. Rullerende avlastningsopphold kan bidra til å unngå økt uro ved at personen er godt kjent med sykehjemmet, personalet og rutinene der.
Kommunen har ikke hjemmel til å kreve egenandel for avlastningsopphold.
Les mer om oppfølging av pårørende til personer med demens som mottar tjenester i hjemmet her.
Publisert: 9. juli 2021
Oppdatert: 22. juni 2022