Stell av den døde

Når en person er død, steller helse- og omsorgspersonellet den døde, slik at vedkommende ser ren og velstelt ut. Dette bør skje med ro og verdighet, derfor bør to pleiere delta i stellet. Hva stellet innebærer, kan variere. Det henger sammen med hvor lenge det er siden personen ble stelt, og forhold knyttet til selve døden, som tilleggslidelser. Avklar med pårørende om de ønsker å være med og stelle den døde.

Etter stellet kan det være fint å legge en hvit duk på et bord og tenne et stearinlys. Sørg for frisk luft i rommet. Dette er aktuelt både når personen dør i en institusjon, og når personen dør hjemme.

Informasjon til etterlatte
Helsedirektoratet har utgitt en informasjonsbrosjyre som gir veiledning i praktiske spørsmål etterlatte måtte ha. Brosjyren er tilgjengelig hos Helsedirektoratet.

Oppfølging av etterlatte

Pårørendes reaksjoner når en nær person er gått bort, kan variere, og støtten til pårørende må derfor tilpasses den enkeltes behov. Her er noen råd om hva helse- og omsorgspersonell kan gjøre:

  • Vær til stede for pårørende og spør hvordan de har det. Gi dem trøst hvis de ønsker det.
  • La pårørende være inne i rommet så lenge de ønsker det etter at personen er død. Spør om de vil være alene, eller om du skal være der.
  • Spør om det er andre pårørende som vil se den døde, eller om de eventuelt vil komme tilbake etter at personen er stelt.
  • Tilby pårørende å være med og stelle den døde og/eller å velge ut klær som den døde kan ha på seg i kista.
  • Hvis det ikke allerede er avklart; snakk med pårørende om det skal utføres noen religiøse eller kulturelle ritualer etter dødsfallet og før den døde flyttes fra sykehjemmet.

Etterlattesamtale

Etter at personen er død, kan pårørende ha behov for en samtale med personalet. Dette kan være en samtale med den som har vært ansvarlig og/eller kontaktpersonen gjennom demenssykdommen eller i den siste fasen. I samtalen får de etterlatte stille spørsmål og reflektere over sykeleiet og dødsfallet. En slik samtale kan også være fint for personalet der de kan avslutte samarbeidet og relasjonen med pårørende. Å invitere pårørende til en samtale, på telefon eller ved å møtes, kan være en god rutine. For pårørende kan det også være fint å få tilbud om en samtale etter at det har gått litt tid og situasjonen begynner å stabilisere seg.

I samtalen bør det avklares om etterlatte har behov for videre oppfølging av psykiske eller sosiale problemer, som må følges opp av andre. Pårørendes eventuelle behov for helsehjelp skal kanaliseres til fastlegen, som eventuelt kan henvise videre. Faktorer som øker risikoen for komplisert sorg, er:

• traumatiske dødsfall
• manglende tid til forberedelse på dødsfallet
• tidligere traumeerfaringer
• lite støtte og sosial isolasjon

Ved behov kan det vises videre til sorggrupper. Det finnes en oversikt over sorggrupper rundt i landet på sorggrupper.no.

I Helsedirektoratets pårørendeveileder gis ytterligere råd om oppfølging av pårørende etter at en nær person har gått bort.

Rydding av rom

Når en person dør på sykehjem, er det ofte hensiktsmessig at rommet blir ryddet og klargjort for neste pasient så raskt som mulig. Pårørende har ofte forståelse for dette, men kan være sårbare for stress i en situasjon der de har mange andre praktiske ting å ordne etter dødsfallet. Sykehjemmets rutiner på området bør derfor gi rom for fleksibilitet, og personalet må formidle behovet for utrydding på en respektfull måte.

Les mer om rutiner ved dødsfall på sykehjem hos LearnNow2 – Helsenorske.

Les mer om stell av den døde i sykehus hos Oslo Universitetssykehus.

Illsutrasjon. Person som står ved kiste.

Oppfølging av medbeboere og personell på avdelingen

Informasjon og minnemarkering

Personer med demens kan ha bodd lenge på sykehjem før de dør. Det kan bety at medbeboere og personalet kan føle sorg og savn når personen dør, og både de og deres pårørende blir borte. Dette bør tas på alvor.

Det at personen ikke lenger er å se i fellesarealet, eller at navneskiltet på døra blir borte eller skiftes ut, vil naturlig nok kunne lede til spørsmål om hvor vedkommende er. I slike tilfeller bør medbeboere få beskjed om dødsfallet på en omsorgsfull og respektfull måte, uten at det deles taushetsbelagte opplysninger om den døde.

Der det føles naturlig, kan personalet ta initiativ til en samling i avdelingen der den døde minnes. Her kan både medbeboere, pårørende og ansatte inviteres. Alternativt kan det tennes et lys ved et bilde av den som er død, på et fast, rolig sted i fellesområdene, slik at medbeboere som ønsker det, kan oppsøke dette. Verdighet og markering rundt døden kan gi trygghet og opplevelse av egen verdi helt til det siste.

Etter at pasienten er død, bør det settes av tid slik at personalet får snakke sammen og evaluere oppfølging, pleie og behandling som ble gitt til pasienten og samarbeidet med pårørende. Det kan også vurderes om noen ansatte skal delta i personens begravelse eller bisettelse.

Oppfølging av andre

I tilfeller der personen med demens dør nokså akutt mens hun eller han fortsatt deltar på dagaktivitetstilbud, brukerskole eller lignende, bør de andre deltakerne ved tilbudet ivaretas på hensiktsmessig måte. En minnemarkering som beskrevet i forrige avsnitt, kan være aktuell.